Tag Archives: OED

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

Energimeldingen 2016 må sette fordelingspolitikk i fokus!

Da Stortinget vedtok energiloven våren 1990 tenkte vi: «endelig slipper vi å skrive energimeldinger». Før ble kraftbehov basert på prognoser av ymse kvalitet. Nå skulle utbyggere og forbrukere vurdere lønnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok miljøhensyn. Men slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. Ifølge Miljødirektoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet. 3 år tok det å lage «Samlet Plan» på 80-tallet. «Samlet Plan for vindkraft» burde

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

Kan Eivind Reiten få kraftmarkedet på rett spor? Igjen?

Publisert i ENERGI – juni 2013   Reiten leder et utvalg som gir OED råd om organisering av nettvirksomhet. En viktig oppgave. Bygging av nettanlegg er konfliktfylt. Ikke bare monstermaster. Tidsnød velter ulempene over på verneverdig natur. Effektproblemer når plattformer elektrifiseres hindrer næringslivet å foredle strøm til eksportprodukter. Nettleie kan overstige strømprisen og tære på strømbrukeres tillit.   En energilov ble lagt fram våren 1989 i et sosialdemokratisk spor hvor nettselskapene hadde styring og forbrukerne var leilendinger. Reiten overtok som

Markedet for grønne sertifikater er planøkonomi

GRØNNE SERTIFIKATER Intervju i Teknisk Ukeblad Av: Øyvind Lie | Publisert: 23. aug. 2012 – 10:52 EU bestemmer: Norge har satt seg i et hjørne hvor vi bare er nødt til å bygge ut masse kraftkabler og importere prisnivået fra utlandet, mener energirådgiver Svein Roar Brunborg. – Elsertifikatene gir høyere strømregning Vannkraftutbyggerne kan le hele veien til banken, ifølge rådgiver. Brunborg var byråsjef i Olje- og energidepartementet (OED) og hadde en sentral rolle da energiloven av 1990 ble utformet. Senere

Er energilovens markedstenkning på retur

Publisert i ENERGI – mai 2012)   Det er en lang tvistegrense mellom miljø og energi. Klimapolitikken er en nær slektning av miljøpolitisk planøkonomi. Kraftmarkedet har såvidt passert myndighetsalder – men preges alt av svekket evne til nytenkning. Planøkonomien erobrer stadig nytt land.   Trine Skei Grande vil at OED og MD skal samles i ett stort superdepartement. Men vil det liberale tankegodset – grunnfjellet i både Venstre og i kraftmarkedet – overleve i et slikt departement?   Noen historiske

Statnett bør ikke drive politikk!

Publisert i ENERGI – mars 2011   I følge Teknisk Ukeblad vil Statnett være ”objektiv ekspert” og nå skal ”Burson Marsteller hjelpe Statnett med å gjøre scenarioene i nettutviklingsplanen kjent for en bredere målgruppe enn kun energispesialister”.   Det er positivt at Statnett vil folkeliggjøre det de driver med. Men Statnett kritiserer jo her indirekte konsesjonsprosessen som nettopp skal sikre demokratisk og folkelig tilsyn med de beslutninger som munner ut i et ja eller nei til konsesjon i enkeltsaker. Statnett

Ny energimelding: Gamle bekymringer eller visjonær gladmelding?

Publisert i ENERGI – januar 2011   I kraftmarkedet må aktørene selv – og ikke myndigheten, vurdere tilbud og etterspørsel. Vil en ny energimelding bringe oss på full fart frem mot fortiden?   Det er på tide med en ny energimelding. Men tilnærmingen til problemene bekymrer meg. Jeg frykter en gammelmodig energimelding hvor myndighetene produserer markedssignaler i form av energiprognoser og kraftbalanser, foreslår administrative tiltak som overstyrer markedsmekanismene og som begrenser markedets evne til å løse problemer.   Mandatet for

Vår fragmenterte energiforvaltning

Publisert i ENERGI – november 2010   Kraftlinjen Sima-Samnanger berger nok leveringssikkerheten i bergensområdet, men vekker til live sterk folkelig motstand fordi vi har en energiforvaltning som ikke makter å finne fram til løsninger med allmenn aksept.   Statnett har søkt konsesjon for en type tiltak som ligger innenfor selskapets kompetanse. Som de kan finansiere og realiseres i regi av egen organisasjon og innenfor det mandat myndighetene har gitt dem. Noe annet kunne de ikke ha gjort. Det er statens

Hva vil vi med ENOVA?

Publisert i ENERGI – oktober 2010   Det nærmer seg nå 10 år siden ENOVA ble opprettet, det er et passende tidspunkt å se seg tilbake og reflektere over utviklingen. Det var tre hovedårsaker til at embetsverket i OED foreslo å etablere ENOVA.   NVE hadde før ENOVA ble etablert, ansvaret for forvaltningen av midlene til enøk og fornybar energi. Mål og resultatstyring ble utviklet trinn for trinn. Støtte til vindkraften ga betenkeligheter med at NVE både ga konsesjon og

« Older Entries