Tetposisjon i klimaarbeidet?

Publisert i ENERGI -juni 2009

 

Energibedriftenes Landsforening har utarbeidet klimarapporten ”Den grønne ledertrøya”. Rapporten gir en analyse av hvordan en kraftfull klimapolitikk vil påvirke energisektoren og bransjens utfordringer.

 

Det er litt uklart hvem som er målgruppe for rapporten. Om den skal gi medlemsbedriftene retningen på egne utfordringer? Om den er et budskap til myndighetene om utfordringene i energisektoren og hva myndighetene kan forvente av bransjen? Eller om den er et budskap til allmennheten for å skape et klimapositivt inntrykk av en energibransje som tar utfordringene på alvor?

 

Men jeg vil gratulere EBL med at ”Den grønne ledertrøya” er et av de bedre miljøpolitiske slagordene som svever rundt i klimapolitikken. Så får vi heller overse at forsidebildet viser en gutt med rød T-skjorte.

 

Tydelig budskap. EBL representerer en betydningsfull næringslivsbransje hvor medlemmene sitter med et operativt ansvar for en infrastruktur og et produksjonsapparat som er helt avgjørende for at samfunnet skal fungere. Medlemmene blir direkte økonomisk berørt av klimapolitikken. Derfor er EBLs vurdering av egen rolle i klimapolitikken viktig.

 

Det er fristende å sammenligne EBLs rapport med ”Bellonameldingen”, pompøst utformet som en stortingsmelding og offentliggjort på omtrent samme tid som EBLs rapport. Bellona er en uavhengig miljøstiftelse, en hjelperytter som kan oppnå noen spurtpoeng, men vinner ikke løpet. Bellonas rapport er interessant, men får neppe avgjørende betydning.

 

EBLs rapport er velformulert, kort og oversiktlig! Den bærer fram et tydeligere budskap enn Bellonas rapport klarer gjennom sitt mangfold av opplysninger og resonnementer. EBLs rapport er skrevet mer lik en stortingsmelding.

 

  1. ”Den grønne ledertrøya” kan fungere som et omforent policy-dokument for energibransjen. Men EBL representerer bedrifter med ulike interesser i klimapolitikken. På en slik bakgrunn blir rapporten for unyansert og lettfordøyd.

 

Rapporten tar utgangspunkt i vårt nasjonale ambisjonsnivå, den eksisterende tyngdefordelingen i klimapolitikken internasjonalt og baserer de kvantitative betraktningene på regjeringens perspektivanalyse. Slike makroøkonomiske analyser kan undervurdere strukturelle muligheter som gis av ny teknologi fordi de ikke fanger opp spennvidden i de muligheter vi faktisk har tilgjengelig.

 

EBL peker på nødvendigheten av å styrke elektrisitetsnettet. Et ikke uventet fokus, men her dekkes konfliktene over med lite nyanserte problemstillinger. Internasjonale klimamekanismer gir sterk integrering mellom norske og internasjonale energipriser og kan fjerne det særnorske forbruksmønsteret for energi i løpet av de neste par tiår. Særlig gjelder dette elektrisk oppvarming og kraftintensiv industri.

 

Overinvestert nett. Klimavirkemidlene vil vri energiforbruket mot høyere termodynamisk effektivitet. Dette favoriserer varmepumper, spillvarme og bioenergi til oppvarming og faser ut elektriske panelovner. Et forbud mot elektriske panelovner er like naturlig som et forbud mot glødelamper og oljefyring. Fremtidsperspektivet blir et overinvestert distribusjonsnett.

 

Kraftintensiv industri ble etablert da samlokalisering av kraftproduksjon og metallproduksjon var teknisk nødvendig. I dag er det en reell mulighet å flytte både strøm og industri. En følge av klimapolitikken kan bli at sentralnettet må styrkes for å føre vannkraften ut av landet til mer kjøpesterke industrikunder utenfor Norge.

 

Våger ikke. Slike konfliktskapende perspektiver er glattet over i EBLs rapport. Den tar også for gitt den internasjonale byrdefordelingen i klimaarbeidet. Den klimabyrde norske politikere aksepterte i Kyoto gir lite kompensasjon for CO2-fri vannkraftproduksjon og vår eksport av kraftintensive eller CO2-intensive produkter. Men her unnlater EBL å be om nytenkning.

 

EBLs rapport gir bransjen miljøpolitisk troverdighet overfor allmennheten og forteller politikerne at EBL er en medspiller og ingen motspiller. Slik fungerer det bra, men EBL våger ikke å sette kontroversielle tema innen egen bransje på dagsorden – men så var vel ikke dette rette anledningen?