ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – mai 2010

 

For halvannet år siden skrev jeg en artikkel og karakteriserte toveis kommunikasjon som en overmoden reform. Fortsatt tenker NVE for å sikre at systemet fanger opp alle fremtidige behov.

 

Toveiskommunikasjon gir ikke bare forenkling og besparelser. Følgende historie viser at system er nødvendig for rettferdig og kostnadsriktig prising av strøm.

 

Det er nettselskapenes ansvar å avlese målerstand, men i praksis leverer den enkelte abonnent tall inn til nettselskapet via brev, telefon, SMS eller på nettet. Når forbrukerne ikke gidder å lese av stipuleres forbruket etter variasjonsmønsteret i aktuelt område. Men en dag purrer nettselskapet på avlesningen og da kommer det fram et større eller mindre avvik som skal etterfaktureres.

 

Jeg ble forelagt en slik faktura. Til tross for at målerstand var meldt inn per telefon flere ganger i løpet av året var det ikke registrert måleravlesning på 17 måneder og akkumulert merforbruk tilsvarte 4-5 ganger en vanlig faktura. Antall kWh var ikke problemet, men prissettingen av merforbruket.

 

Merforbruket fra november 2008 og fram til og med april 2010 ble avregnet til prisene i mars-april 2010, altså til priser som var inntil dobbelt så høye som ellers i perioden. En e-mail til leverandør, som også fakturerer på vegne av netteier ble besvart med at – ”det er slik vi gjør det.” Jeg sender nok en e-mail med flere spørsmål om at dette neppe kan være en fornuftig praksis. Men svaret blir en kopi av det første, men med forslag om å ta deler av problemet opp direkte med netteier.

 

Jeg ringer NVE og får aksept for at dette jo var et problem. I trygg forvissning om at NVE etter min henvendelse flytter problemet høyere oppe på sin agenda, ringer jeg forbrukerrådet som raskt klarer å ta poenget, men finner like raskt ut at dette ligger under elklagenemda.

 

På elklagenemndas hjemmeside leter jeg fram en lang liste med vedtak i saker om klager på faktura. De aller fleste omhandler uenighet om antall kWh, bare to saker gjelder klager på prissetting av merforbruk. I begge sakene er nemnda krystallklar. Etterslep av merforbruk skal fordeles etter normalt forbruksvariasjon og avregnes etter priser i de ulike periodene.

 

Den tredje e-mailen til kraftleverandøren vedlegges nemndas avgjørelse og jeg får samme dag tilbakemelding om at fakturaen er revurdert. Jeg får også en mulig forklaring på bortkomne avlesninger fordi målerstand meldt inn på telefon aksepteres ikke når avlesningen er lavere enn det som er stipulert av selskapet.

 

Denne saken avdekker prinsipielle svakheter som ikke rettes opp om en enkelt person ringer rundt og sjekker retningslinjer og klagenemnd. Hvor mange er i samme situasjon uten å få sin faktura beregnet etter riktige priser? 20 % overfakturering blir det jo penger av – for kraftleverandøren. Er dette ren gevinst for kraftleverandøren som på denne måten får flyttet en del av forbruket over til en periode med høyere priser enn kraften er kjøpt in for? Om kunder som taper veies opp av kunder som vinner gir liten trøst for kunden som taper. Skal vi slå oss til ro med at strømbrukerne tilsynelatende er i lykkelig uvitenhet?

 

Og når velger netteier å purre på måleravlesning? Er det et problem at netteier og kraftleverandør er eid av samme kraftselskap? Samler myndighetene inn oversikt over hvordan avvik mellom estimert og faktisk forbruk varierer og faktureres – eller er det bare netteier og kraftleverandør som ser dette? Er det en systemsvikt når nettselskapet ignorerer mindre forbruk i forbrukerens egen avlesning?

 

Toveis kommunikasjon vil eliminere dette avregningsproblemet. Men det kan fortsatt gå inntil tre år til systemet er på plass. Innen den tid kan problemet løses ganske enkelt ved av NVE i samarbeid med forbrukerrådet sender ut en krystallklar melding til alle nettselskaper og kraftleverandører om hva som er akseptabel praksis.

 

Alternativt kan vi sette i gang en forbrukeraksjon med en innful strategi. Kunder som har brukt mer strøm enn stipulert i fakturaen sender inn måleravlesning til sommerens lave priser. Kunder som har brukt mindre enn stipulert sender inn målerstand til høye vinterpriser. Da vil nok forbrukermakten gi fortgang i arbeidet med å få på plass toveis kommunikasjon!

 

 

 

 

 

Jeg fikk en kommentar på denne artikkelen. Kommentaren pekte blant annet på at hyppigere måling gir flere tall å kontrollere, noe som neppe gjør det lettere for strømkundene. Jeg gjengir her mitt eget tilsvar:

 

I en forbrukervennlig kraftforsyning er det en selvfølge at faktura beregnes riktig uten at forbruker må påta seg et kontrollansvar. En feil kan komme fra en uprofesjonell aktør med dårlige rutiner. Men når fakturaen ikke korrigeres før etter tredje henvendelse, vedlagt regler, ja da må bransjen dessverre finne seg i at tillitsforholdet svekkes.

 

Når det i innlegget kommenteres at automatisk måleravlesing øker kundens kontrollproblemer viser han en defensiv holdning til at teknologi kan forbedre krafthandelen sett fra et forbrukersynspunkt. Teknologien kan flytte kontrollproblemet fra et manuelt samspill mellom kunde og kraftselger og over til en teknisk kontroll av systemets funksjonalitet. I vår digitale verden er det meningsløst å basere et kontrollsystem på vurdering av hvert enkelt tall. En kontroll av algoritmer og datalogger vil sikre at faktura beregnes riktig. Bransjen bør etablere en revisorfunksjon som sikrer riktig faktura, ikke bare ha en klagenemnd som rydder opp i feil.

 

For ordens skyld – det var ikke min, men min mors faktura det gjaldt. I november 2007 skrev jeg en kronikk om en annen av hennes fakturafrustrasjoner som for over ti år siden bidro til at strømregningene ble forenklet. Hennes nye fakturaopplevelse viser at det fortsatt er et stykke fram til et system med godt forbrukervern. Hun får vel neppe automatisk måleravlesning innen 90-årsdagen i desember.