Hagas Trekkhunder
Ola Nedrelid, redaktør i bladet ENERGI, spurte meg over en fredagspils om jeg kunne tenke meg å skrive kronikker for bladet. Det var kommet ny senterpartistatsråd i mitt gamle departement. Det fristet til kommentarer basert på min erfaring som embetsmann og pass av hunder.
Etter et stortingsvalg går embetsverket i uker og spekulerer på seg bekymringer og forventninger om sin nye sjef. Nå kom det brått på, og det er like greit. Men det okkes nok litt i gangene. Nye notater som forbereder gjennomgangen av de store, innfløkte sakene. Taler må skrives på nytt. Slikt tar på.
Det viktige for embetsverket er ikke hvilket parti statsråden kommer fra, men bakgrunn, erfaring og personlighet. En politiker uten regjerings- eller sektorerfaring bruker 4 måneder eller mer for å få et grep om egen rolle. Tar det lenger tid enn 9 måneder blir embetsverket gjerne tildelt en ny statsråd. En tung politiker med statsråderfaring vil normalt være varm i trøya i løpet av 6 uker. Enkelte er det fra første dag. Åslaug Haga har allerede i sin første uke som Olje- og energistatsråd fremstått som målrettet og viljesterk.
Statsrådens holdning til embetsverket er viktig. Noen stiller opp med en skepsis som svekker dialogen. Da går det sjelden bra. Det beste for et godt samliv med embetsverket er at statsråden håndterer dem som et kobbel med trekkhunder som lengter etter streng dressur og tunge lass. Embetsverket er grensevakter for lover og forvaltningsprinsipper som den politiske viljen må holde seg innenfor. Politikernes jobb derimot, er å flytte grenser – om det er ønskelig og mulig. Det er når ambisjoner og politiske mål er på den andre siden av en grense at det kan oppstå krangel med embetsverk og naboer. La meg nevne tre mulige kilder til slike konflikter:
Kraftintensiv industri vil ha gunstigere kraftpriser. EUs konkurranseregler kan hindre dette. Energiloven rensket opp i kraftsektorens virkemåte og gjør det lett å se om staten trør over grensen for subsidiering. EU har ikke gjort den samme ryddejobben. Det er vanskeligere å vokte konkurransereglenes grenser i EU enn i Norge. Det er et paradoks.
ENOVA formidler offentlige støtte for å nå mål om fornybar energi og klimagassreduksjoner, men er allerede i konflikt med EU-regler og må kreve tilbake støtte som har gått over grenser satt av Brussel. Tilstrekkelige subsidier for å nå klimamålene kan hindres av EU-regler. Det politiske målet ligger da på en teig som EU har gjerdet inne og bevokter.
EØS-domstolens vedtak om hjemfallsretten har rystet det politiske landskapet. Senterpartiet liker neppe at kommunale kraftverk skal hjemfalle til staten. Det pussige i denne saken er at konkurransereglenes formål er økonomisk effektivitet, mens effekten er av fordelingspolitisk art. Gir hjemfallsretten feil investering i vannkraft? Neppe. Vil anleggene drives ineffektivt? Kanskje, men det bekymret ikke EØS-domstolen. Vil det investeres feil i andre deler av energisektoren på grunn av hjemfallsordningen? Vanskelig å påstå noe slikt.
Her er det uenighet om hvilke grenser som skal voktes. EØS-avtalen gir oss mulighet for nasjonal tilpasning, men effekten må samsvare med EU-reglenes formål. Jeg er spent på hvordan Haga vil ta tak i disse sakene. Hun vil helt sikkert be om omkamp på en politisk og ikke en juridisk arena. Og bønder kan dette med grensetvister.
Haga vil gjøre OED til et klimadepartement. En interessant forskyving av det miljøpolitiske initiativ fra MD til et sektordepartement. Miljøpolitikkens økonomiske ressurser kan disponeres godt av en forvaltningskultur som i OED, men samordningen og styringen av ENOVA, NVE og Statnett må revideres og videreutvikles.
Hagas holdning til miljøbevegelsen er ryddig. Mens finansministeren furter og er forurettet på grunn av manglende støtte sier Haga at: ”jeg vil høre på hva dere sier, men det er jeg som tar beslutningene”. Dermed plasserer hun miljøorganisasjonene der de hører hjemme. De er viktige opinionsdannere og røsker løs gammelt tankegods. Men de har ingen rolle i en parlamentarisk styrt statsforvaltningen.
Haga synes så langt å takle både sektoransvar og embetsverk med en fast hånd og hun har synliggjort sine ambisjoner fra første stund.
La meg avslutningsvis minne om noen regler for god hundedressur: Vær raskt ute med tydelige og konsistente signaler. Ha øyekontakt når du gir ris og ros. Da vil embetsverket logre med halen og synes livet er bra, selv om de skulle ha lyst til å gå en helt annen vei enn Haga vil.