Latest Posts

Kraftsystemets rolle ble ikke videreført etter 1990

Da staten (via OED) overtok ansvaret for kraftmarkedet i 1990 var forutsetningen å fjerne store økonomiske ulemper av en kraftig nasjonal overutbygging på 80-tallet. Vannkraften skulle sikre en økonomisk gunstig og sikker strømsituasjon for norske innbyggere og næringsliv og likestille enøktiltak likeverdig med behovet for ny kraftproduksjon. Men norske strømbrukere er ikke gitt den rolle de var tiltenkt da den norske stat overtok ansvaret for nasjonalt kraftmarked i 1990. Vannet i magasinene disponeres til økonomisk nytte for eierne av vannet

Read more Energipolitisk, Forvaltning, Marked

Nødvendig med en gjennomgang av energilovens rolle i Norge

Energilovens grunnlag i 1990 var å sikre gunstig strømpris for norske strømkunder, investering i ny kraft og ENØK skulle likebehandles. Norge var i 1990 ikke knyttet til et samarbeid med EU og en energilov skulle ivareta nasjonale norske hensyn i kraftmarkedet.Norge fikk et prisnivå som ga grunnlag for bruk av strøm til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for norsk stat i internasjonal økonomi. Strømkapasiteten mellom de nordiske land var begrenset for å sikre en effektiv

Read more Energipolitisk, enøk, Forvaltning, Fremhevede artikler, Marked, utenrikspolitikk

Det er 35 år siden energiloven kom, men lovens rolle for norske innbyggere og næringsliv er svekket!

Energiloven skulle sikre en effektiv nasjonal strømpris hvor norske innbyggere og næringsliv fikk en gunstig nasjonal strømpris. Kraftutveksling med utlandet var basert på en begrenset kapasitet for utveksling som sikret stabil nasjonal strømpris som ga norske innbyggere og næringsliv en internasjonal økonomisk fordel av vår vannkraft. Den nye nasjonale strømbalansen ble etablert på en tid hvor mange kraftselskap hadde investert i mer kraftproduksjon enn det var behov for hos norske innbyggere. Med lovens lave nasjonal strømpris ville flere kraftverk få

Read more Energipolitisk

Hvem eier vannet i kraftmagasinene?

Energiloven, vedtatt av Stortinget 29. juni 1990, har vært et sentralt element i energiforvaltningen i 35 år. Jeg hadde en helt sentral rolle i utformingen av loven i 1990 og tar i dette innlegget opp dagens bruk av loven som det kan reises spørsmål om. Før energiloven ble vedtatt hadde norsk kraftforsyning etablert en nasjonal kraftbalanse basert på summen av lokale kraftverk. Hvert lokale kraftselskap hadde ansvar for lokal strømpris basert på kostnadene i de lokale, ofte kommunalt eide kraftselskap.

Read more Energipolitisk, Fremhevede artikler

Den nye regjeringen må redusere strømregningen mye mer!

Dette innlegget ble i Fædrelandsvennen 13.november 2021. Samme innlegg kom på trykk i Dagens Næringsliv 3 uker senere. Vindkraft svekker natur. Utenlandskabler øker strømprisen. Elektrifisering krever store investeringer i strømnett. Norske strømkunder er frustrerte. Regjeringen foreslår å redusere avgifter på strøm med 2,9 milliarder for å dempe folkelig harme. Forslag er «smålig» sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske strømkunders betaling for strøm. Norske kunders strømregning og kan – og bør – reduseres med det tidoble

Read more Energipolitisk, Forvaltning

Strømforsyningen. Marked eller planøkonomi?

Publisert i Fædrelandsvennen lørdag 14. april 2021 Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om energipolitikken før sommeren. Men hvordan vil husholdningenes økonomi bli påvirket av  de store politiske visjonene? Det siste året har energipolitikken vært dominert av krangel om vindkraft. Vi har bygget vann- og vindkraft som ledd i en avtale med EU. Nødvendig for å redde klodens klima sier noen! Vi ødelegger klodens natur med all denne vindkraften sier andre! Regjeringens svar er å elektrifisere energibruken i Norge slik

Read more Energipolitisk, Forvaltning, Fremhevede artikler, Grunnrente, Marked, Vind

Vindkraftkonsesjoner bygger på feil bruk av energiloven

Publisert i Fædrelandsvennen november 2020   Konflikten om vindkraften minner om Altasaken for 40 år siden. Altasaken i 1978-81 har hatt sterk innflytelse på forvaltningen av de norske kraftressursene. Politiske ettervirkninger dannet grunnlaget for energiloven, men lovens sentrale juridiske og økonomiske hensyn blir i dag ignorert. Jeg jobbet i Miljøverndepartementet (MD, nå Klima- og miljødepartementet KLD) tidlig på 80-tallet og i Olje- og energidepartementet (OED) på 90-tallet. I begge departementer var jeg involvert i saker relevant for vurdering av dagens

Read more Energipolitisk, Forvaltning, Fremhevede artikler, Miljø, Vind

På tide at Regjeringen innrømmer økonomiske og juridiske feil i vindkraftsaken.

Innlegg I Fædrelandsvennen februar 2021 Innlegget er en kommentar og oppfølging av et innlegg fredag 29.1 av Helge Briseid Risnes hvor ha reiser viktige spørsmål om de rettslige rammer for vindkraften. Det er bra for demokratiet om våre politiske ledere tør innrømme feil.     Debatten om vindkraft knyttes ofte til bruken av Plan og bygningsloven. Risnes trekker i sin kronikk også fram energilovens rolle. Jeg deltok i utformingen av energiloven i 1990 og deler hans bekymring. Det er nyttig å se på

Read more Energipolitisk, Forvaltning, Fremhevede artikler, Marked, Nett, Vannkraft, Vind

Vindkraftmotstanden har valgt feil strategi!

(Publisert i Klassekampen rundt 20 oktober 2020) Plan- og bygningsloven er brukt for å stanse eller utsette vindkraftprosjekter, men uten resultat. Grunneiere får kompensasjon for ulempene støyen fra turbinene skaper, men kompenserer ikke ulempene for de nordmenn som, basert på allemannsretten, sjeneres av støyen på sine fjellturer. Norske strømkunder har fått det ærefulle oppdrag å bidra til EUs strategi for å dempe klimaproblemet gjennom subsidier til vind- og vannkraft i Norge. Kommuner og fylkeskommuner får verdier av vindkraften. Da bør

Read more Forvaltning, Grunnrente, Marked, Vind

Bryter satsingen på vindkraft med energiloven?

Innlegg om vindkraft i klassekampen, 13. august Vindkraftmotstanden vekker til live en 50 år lang historie om konflikten mellom kraftutbygging og naturvern. Det startet med Mardøla-aksjonen i 1970. Under striden om Alta-saken rundt 1980 jobbet jeg i Miljøverndepartementet og observerte en energipolitikk som presset fram utbyggingen selv om både samfunnsøkonomi, naturvern og hensyn til samene talte imot. Stortingsmeldingen om «Samlet Plan for vassdrag» i 1984 ga grunnlag for å prioritere de billigste og minst konfliktfylte prosjekter og slik hindre nye

Read more Energipolitisk, Marked, Miljø, Vannkraft, Vind