Latest Posts

Viktige forskjeller mellom energiloven fra 1972 som skulle justeres i 1990, men som ble endret til et system tilpasset EU og som i 2021 svekket Norge.

Rammen for lovarbeidet i 1990 var at kraftforsyningen hadde overinvestert i norske forbrukeres behov for strøm. Norske kraftprodusenter hadde ansvar for å finansiere nasjonalt strømbehov, men fikk på 80-tallet store økonomiske problemer fordi vannkraft ble bygget ut mer enn forventet og økt satsing på enøk reduserte norske strømbehov. Løsningen ble at norske strømkunder skulle overta et tidsbegrenset (ca 15 år) økonomisk ansvar for kraftbransjens produksjon inntil norsk etterspørsel og produksjon kom i balanse igjen. Da skulle kraftbransjen igjen finansiere hele

Read more Energipolitisk

Energilovens historiske rolle i Norge

Det historiske grunnlag for samspill mellom det norske folk og næringslivs nasjonale energi forvaltning startet opp allerede i midten av 30-tallet. De lokale kraftsystem ble i økende grad koblet sammen til en felles nasjonal strømpris i 1972. Vårt fysiske samspill med de øvrige nordiske land ble begrenset slik at hvert land hadde sitt eget prissystem. Kobling til land utenfor Norden var begrenset, men hadde en viktig rolle for å sikre stabile nordiske strømpriser. Ikke minst gjaldt dette den norske strømprisen

Read more Energipolitisk

Nødvendig med en ny gjennomgang av energilovens rolle i Norge

Energilovens grunnlag i 1990 var å sikre gunstig strømpris for norske kunder. Ny kraft og ENØK skulle likebehandles. Norge hadde i 1990 ikke samarbeid med EU og energiloven skulle ivareta norske og skandinaviske hensyn i kraftmarkedet.   Norges prisnivå ga grunnlag for bruk av strøm til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for Norge i internasjonal økonomi. Utveksling av strøm mellom de nordiske land var begrenset for å sikre effektiv bruk av vannmagasin til norske formål.

Read more Energipolitisk, enøk, Grunnrente, Marked, Nett, utenrikspolitikk, Vannkraft

Kraftsystemets rolle ble ikke videreført etter 1990

Da staten (via OED) overtok ansvaret for kraftmarkedet i 1990 var forutsetningen å fjerne store økonomiske ulemper av en kraftig nasjonal overutbygging på 80-tallet. Vannkraften skulle sikre en økonomisk gunstig og sikker strømsituasjon for norske innbyggere og næringsliv og likestille enøktiltak likeverdig med behovet for ny kraftproduksjon. Men norske strømbrukere er ikke gitt den rolle de var tiltenkt da den norske stat overtok ansvaret for nasjonalt kraftmarked i 1990. Vannet i magasinene disponeres til økonomisk nytte for eierne av vannet

Read more Energipolitisk, Forvaltning, Marked

Nødvendig med en gjennomgang av energilovens rolle i Norge

Energilovens grunnlag i 1990 var å sikre gunstig strømpris for norske strømkunder, investering i ny kraft og ENØK skulle likebehandles. Norge var i 1990 ikke knyttet til et samarbeid med EU og en energilov skulle ivareta nasjonale norske hensyn i kraftmarkedet.Norge fikk et prisnivå som ga grunnlag for bruk av strøm til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for norsk stat i internasjonal økonomi. Strømkapasiteten mellom de nordiske land var begrenset for å sikre en effektiv

Read more Energipolitisk, enøk, Forvaltning, Fremhevede artikler, Marked, utenrikspolitikk

Det er 35 år siden energiloven kom, men lovens rolle for norske innbyggere og næringsliv er svekket!

Energiloven skulle sikre en effektiv nasjonal strømpris hvor norske innbyggere og næringsliv fikk en gunstig nasjonal strømpris. Kraftutveksling med utlandet var basert på en begrenset kapasitet for utveksling som sikret stabil nasjonal strømpris som ga norske innbyggere og næringsliv en internasjonal økonomisk fordel av vår vannkraft. Den nye nasjonale strømbalansen ble etablert på en tid hvor mange kraftselskap hadde investert i mer kraftproduksjon enn det var behov for hos norske innbyggere. Med lovens lave nasjonal strømpris ville flere kraftverk få

Read more Energipolitisk

Hvem eier vannet i kraftmagasinene?

Energiloven, vedtatt av Stortinget 29. juni 1990, har vært et sentralt element i energiforvaltningen i 35 år. Jeg hadde en helt sentral rolle i utformingen av loven i 1990 og tar i dette innlegget opp dagens bruk av loven som det kan reises spørsmål om. Før energiloven ble vedtatt hadde norsk kraftforsyning etablert en nasjonal kraftbalanse basert på summen av lokale kraftverk. Hvert lokale kraftselskap hadde ansvar for lokal strømpris basert på kostnadene i de lokale, ofte kommunalt eide kraftselskap.

Read more Energipolitisk, Fremhevede artikler

Den nye regjeringen må redusere strømregningen mye mer!

Dette innlegget ble i Fædrelandsvennen 13.november 2021. Samme innlegg kom på trykk i Dagens Næringsliv 3 uker senere. Vindkraft svekker natur. Utenlandskabler øker strømprisen. Elektrifisering krever store investeringer i strømnett. Norske strømkunder er frustrerte. Regjeringen foreslår å redusere avgifter på strøm med 2,9 milliarder for å dempe folkelig harme. Forslag er «smålig» sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske strømkunders betaling for strøm. Norske kunders strømregning og kan – og bør – reduseres med det tidoble

Read more Energipolitisk, Forvaltning

Strømforsyningen. Marked eller planøkonomi?

Publisert i Fædrelandsvennen lørdag 14. april 2021 Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om energipolitikken før sommeren. Men hvordan vil husholdningenes økonomi bli påvirket av  de store politiske visjonene? Det siste året har energipolitikken vært dominert av krangel om vindkraft. Vi har bygget vann- og vindkraft som ledd i en avtale med EU. Nødvendig for å redde klodens klima sier noen! Vi ødelegger klodens natur med all denne vindkraften sier andre! Regjeringens svar er å elektrifisere energibruken i Norge slik

Read more Energipolitisk, Forvaltning, Fremhevede artikler, Grunnrente, Marked, Vind

Vindkraftkonsesjoner bygger på feil bruk av energiloven

Publisert i Fædrelandsvennen november 2020   Konflikten om vindkraften minner om Altasaken for 40 år siden. Altasaken i 1978-81 har hatt sterk innflytelse på forvaltningen av de norske kraftressursene. Politiske ettervirkninger dannet grunnlaget for energiloven, men lovens sentrale juridiske og økonomiske hensyn blir i dag ignorert. Jeg jobbet i Miljøverndepartementet (MD, nå Klima- og miljødepartementet KLD) tidlig på 80-tallet og i Olje- og energidepartementet (OED) på 90-tallet. I begge departementer var jeg involvert i saker relevant for vurdering av dagens

Read more Energipolitisk, Forvaltning, Fremhevede artikler, Miljø, Vind