Tag Archives: kraftmarked

Kraftsystemets rolle ble ikke videreført etter 1990

Da staten (via OED) overtok ansvaret for kraftmarkedet i 1990 var forutsetningen å fjerne store økonomiske ulemper av en kraftig nasjonal overutbygging på 80-tallet. Vannkraften skulle sikre en økonomisk gunstig og sikker strømsituasjon for norske innbyggere og næringsliv og likestille enøktiltak likeverdig med behovet for ny kraftproduksjon. Men norske strømbrukere er ikke gitt den rolle de var tiltenkt da den norske stat overtok ansvaret for nasjonalt kraftmarked i 1990. Vannet i magasinene disponeres til økonomisk nytte for eierne av vannet

Nødvendig med en gjennomgang av energilovens rolle i Norge

Energilovens grunnlag i 1990 var å sikre gunstig strømpris for norske strømkunder, investering i ny kraft og ENØK skulle likebehandles. Norge var i 1990 ikke knyttet til et samarbeid med EU og en energilov skulle ivareta nasjonale norske hensyn i kraftmarkedet.Norge fikk et prisnivå som ga grunnlag for bruk av strøm til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for norsk stat i internasjonal økonomi. Strømkapasiteten mellom de nordiske land var begrenset for å sikre en effektiv

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

Hvem sørger for strøm ut av stikkontakten?

Kronikk i bladet Europower utgave 10, september 2015 En «strømleverandør» påstår i en reklame at han leverer strøm ut av stikkontakten. Forbrukerrådet, OED eller NVE må stanse bruk av slik feilaktig markedsføring. Strømmarkedet er et selvbetjeningssystem. Forbrukeren bestemmer selv sitt fysiske uttak uten at «strømleverandøren» får beskjed om at lys slås på, mat stekes eller panelovnen skrus på. Nettselskapet sørger for kontinuerlig fysisk kontakt med produsentene og har leveringsplikt nedfelt i energiloven. Strømleverandørene avtaler bare hvilken pris du skal betale. De

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Kommentar til Høringsnotat fra NVE: «Forslag til endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester»

Dette er min kommentar til NVEs høring om forslag til «avregningsforskrift». Min bakgrunn for å avgi en høringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i årene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og bør ikke gjennomføres uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det bør også foretas en vurdering

Et distriktsfiendtlig strømforslag?

I Dagbladet 29.12 hadde Kommunenes Sentralforbund en kronikk om et forslaget til organisering av strømnettet som i våres ble foreslått av et utvalg nedsatt av OED. KS er kritisk til at strømnettet skal organiseres i egne selskap adskilt fra produksjon av strøm. For små selskap gir dette en fordyrende oppstykking av forretningsmessig virksomhet. Jeg deler KS sin bekymring om fremtiden til små energiselskaper, men på andre premisser. Forslaget om organisering er egentlig en oppfølging av intensjonen i energiloven fra 1990,

Se deg tilbake og se hvor du står, før du går videre!

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år

Er energilovens markedstenkning på retur

Publisert i ENERGI – mai 2012)   Det er en lang tvistegrense mellom miljø og energi. Klimapolitikken er en nær slektning av miljøpolitisk planøkonomi. Kraftmarkedet har såvidt passert myndighetsalder – men preges alt av svekket evne til nytenkning. Planøkonomien erobrer stadig nytt land.   Trine Skei Grande vil at OED og MD skal samles i ett stort superdepartement. Men vil det liberale tankegodset – grunnfjellet i både Venstre og i kraftmarkedet – overleve i et slikt departement?   Noen historiske

« Older Entries