ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i Energi – februar 2008

Regjeringen har gitt skogens tilvekst en konto i det nasjonale klimaregnskapet. Dette er en viktig nyvinning. Ved å bringe skogen inn som en medarbeider i klimasatsingen unngår Regjeringen å måtte sette i gang andre kostbare klimatiltak. For skogen gjør jo sin del av jobben uten at politikerne trenger å løfte en finger. Eller gjør den kanskje ikke det?

Den norske skogen er underavvirket. Mengden karbon lagret i skogen øker. Skogens netto årlige tilvekst absorberer i dag nesten like mye CO₂ som halvparten av det vi slipper ut. Mengden CO₂ som et tre kan absorbere i løpet av et år øker når treet vokser, inntil treet når sin alderdom. Da avtar veksten og til slutt stanser den opp og treet dør. Døde trær kan imidlertid stå i mange tiår, kanskje mer enn 100 år, før forråtnelsen gir utslipp av klimagasser som metan og CO₂. Men også etter dette vil en stor andel av den CO₂ som er lagret i skogen forbli lagret. At vi i dag kan grave ut kull og pumpe opp olje og naturgass viser at også død skog lagrer CO₂.

Den norske skogen er gjennomgående ung av alder. Med dagens avvirkningsnivå vil den vokse og øke den årlige lagringen av CO₂ i mange år fremover. Skogens bidrag i klimapolitikken må vurderes i forhold til hva skogen maksimalt kan bidra med for å begrense tilførselen av CO₂ til atmosfæren.

To ting er da avgjørende:

• Når avvirker vi skogen?
• Og hva bruker vi virket til? Det ideelle er å avvirke skogen når den gjennomsnittlige årlige evnen til å akkumulere CO₂ er størst mulig per arealenhet siden forrige hogst. Samtidig må vi anvende trevirket slik at det fungerer som et karbonlager. For eksempel bruk av trevirke som bygningsmateriale, men vi kan også lagre det som tømmer eller trekull. All bruk av skogen og skogsprodukter som ikke utnytter skogens evne til å trekke maksimalt med CO₂ ut av atmosfæren, må føres opp med røde tall i klimaregnskapet. Skogen drives i dag for å gi størst mulig økonomisk verdi for skogeieren innenfor akseptable miljøhensyn. Dette er et fornuftig fokus. Men klimahensynet må endre tallene i regnestykkene og endre hva som er best avvirkningsstrategi. Antagelig kan de norske skogene øke sin årlige evne til å akkumulere CO₂ opp til et nivå som tilsvarer det vi i dag slipper ut fra fossile brensel. Men da må skogen få vokse seg eldre og pleies med dette for øye. Karbon lagret i trevirke gir samme klimanytte som karbon lagret i Nordsjøen. Skogeierne må få betalt like mye per kg CO₂ for tilvekst i skogen som det betales for at CO₂ skal renses fra gasskraftverk og pumpes tilbake i reservoarene. Skogens netto tilvekst absorberer mellom 10 og 15 millioner tonn CO₂ årlig. Med en kvotepris for CO₂ på 200 kroner per tonn bør skogbruket få utbetalt mellom 2 og 3 milliarder kroner årlig i klimahonorar. Det er nesten like mye som Regjeringen vil betale for å verne regnskog i andre land. Forvaltningens likebehandlingsprinsipp tilsier da at de norske skogeierne må godtgjøres på samme måte som utlendinger når det betales ut økonomiske midler fra det norske statsbudsjettet som ledd i en norsk klimapolitikk. Vi må favorisere bruk av trevirke som ikke slipper ut CO₂. Når alternativet er å la skogen stå, eller å lagre trevirket, ja da må brenning av trevirke straffes med en avgift som er like stor per kg CO₂ som klimaavgiften er på fossilt brensel. Bioenergi, selv om den forbrennes med den beste tilgjengelige teknologien, slipper ut nesten 50 % mer CO₂ enn olje per nyttiggjort energienhet. Klimaavgiften på biobrensel bør da være om lag 50 % høyere per energienhet enn for olje. Den rollen Regjeringen har gitt skogen i klimaregnskapet viser at bioenergi ikke uten videre er et positivt klimatiltak. Skogen kan binde mer CO₂, og kan gjøre det raskere enn i dag. Vi bør derfor erstatte den planlagte bruken av biobrensel med olje eller gass og gi skogen anledning til å vokse videre. Skogen vil da øke sin evne til å akkumulere CO₂. Vår evne til å begrense utslippene av CO₂ styrkes da både på kort og lang sikt. Bioenergi har fått et stempel som klimavennlig fordi den CO₂ som slippes ut før eller siden vil absorberes av skogen. Men i dette resonnementet kobler man sammen to uavhengige prosesser. Skogen skiller ikke mellom CO₂ fra olje og CO₂ fra bioenergi. Energibruk og skogforvaltning må håndteres hver for seg. Energibruken må slipper ut minst mulig klimagass og skogen absorbere mest mulig klimagass. Dette vil gi størst reduksjon i konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren, og det er dette som er målet for klimapolitikken. Klimabegrunnede avgifter og subsidier må likestille utslipp og lagring av CO₂, uansett hva utslippene stammer fra og hvordan lagringen skjer.Regjeringen har som mål å fase ut bruken av fyringsoljer. Hvis denne varmeproduksjonen skal erstattes med biobrensel vil det slippes ut mer CO₂ enn før. I tillegg vil muligheten for karbonlagring i skogen svekkes om skogen avvirkes før den når sin maksimale, årlige tilvekst. Kanskje vil det irritere folk at skogeiere kan få penger for sin klimainnsats bare ved å lene seg til skigarden og se skogen vokse. Men vi andre kan jo trøste oss med at det er klimavennlig å bo i laftede trehus og erstatte vedovnen med oljefyr.