ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – november 2008

 

Krisen i amerikansk boligfinansiering har gitt en dominoeffekt i finansmarkedene. Man har bygget for mange boliger med for høy lånegrad og lokket til seg kjøpere som ikke har hatt råd til å håndtere gjelden. Lån misligholdes, verdiene fordunster og brikkene faller.

 

Hva med investeringene i energisektoren? Elektrisitetsnettet etablerer kontakt mellom kjøpere og produsenter. Strømmen flyttes momentant til en annen kunde om en abonnent faller fra eller en bedrift legges ned. Men dårlige tider vil påvirke betalingsvilligheten. Priser og etterspørsel kan falle og noen produsenter må gi opp. De norske vannkraftverkene, vindmøller og solenergi vil holde ut lengst, det er varmekraft med høye variable kostnader og klimakvoter som må redusere først.

 

Offentlig innsats er avgjørende for utfallet av den situasjonen verdensøkonomien har havnet i. Ikke bare gjennom kortsiktige tiltak for å sikre flyt av betalingsmidler og dempe psykologiske effekter som frykt og pessimisme. Rettes blikket fremover, er utfordringen å få bilen i fart etter en bråbrems på humpete vei. Myndighetene må prioritere tiltak som gir folk trygghet for at det jevnlig kommer penger inn på kontoen. Ledige hender må brukes til arbeid de kan. I mellomkrigstiden bygde man veier og pløyde ny jord. Den samme tankegangen er relevant også i dag, om vi ser noen måneder fremover.

 

Mye av myndighetenes fokus er i dag rettet mot klimaproblemet. Både lovregler, markedsløsninger og offentlige utgifter retter seg inn mot å begrense fremtidige utslipp av klimagasser. Kostnadene for klimatiltakene er kanskje av beskjeden størrelse i forhold til den samlede verdiskapning, men tiltakene vil først gi nytte noen tiår frem i tid.

 

Økonomiske nedgangstider vil redusere aktivitetsnivået. Mindre bilkjøring og redusert etterspørsel etter elektrisitet vil dempe veksten i utslipp av klimagasser. Verdien av klimakvoter vil reduseres. Lønnsomheten av klimatiltak svekkes. Prosjekter utsettes eller kanselleres. Og kanskje er det ikke så galt med en pause når nedgangstidene likevel reduserer utslippene.

 

EUs politiske ledere har allerede signalisert at EU ikke har råd til å finansiere en felles klimapakke nå. I tillegg har de nye Østeuropeiske medlemslandene fått lettelser i sine forpliktelser under EUs klimaboble. En forsiktig spådom er at næringslivet i resten av EU vil protestere mot en slik endring i konkurransevilkår i en situasjon hvor det er nok vansker å hanskes med. Dominobrikkene står tett nok til at de lager en kaskade av beslutninger som ender opp i en kraftig demping av europeisk og global klimasatsing.

 

Handelen med utslippskvoter har doblet seg fra 2006 til 2007. Veksten har fortsatt inn i 2008 og representerer nå noen titalls milliarder EURO. Blir tvilen sterk og tilliten svak, kan systemet kollapse og verdiene av kvoter forsvinner med et ”poff”. En ny boble sprakk?

 

Sikkerheten for klimainvesteringene er at det politiske systemet holder fast på vedtatte forpliktelser. Politikken forankres i tillit til hypotesen om at menneske skaper klimaendringer holder stikk og at den internasjonale enigheten står stødig. Men hvor stødig står klimapolitikken når det plutselig blåser fra en annen kant?

 

En stor del av vår hjemlige klimainnsats er knyttet til direkte økonomisk støtte gjennom ENOVA. Dette gir bedre stabilitet enn en usikker kvotepris og grønne sertifikater. ENOVAs fond kan motvirke nedgangstider og bør få jevn tilførsel av kapital under de nærmeste års budsjettbehandlinger. Fondet er en kilde til stimulering av økonomien på en måte som kan skape realverdier med nytte i nær fremtid.

 

Finansiering av energiøkonomisering med lang tilbakebetalingstid vil gi en positiv effekt på husholdningsbudsjettene. Det er ledige anleggsarbeidere som kan grave ned fjernvarmerør i byer og tettsteder og rørleggere som kan konvertere bygg fra elektrisk oppvarming til vannbårne systemer. Og med økt satsing på bioenergi kan transportnæringen kjøre flis istedenfor plank.

 

For i krisetider er det viktig å holde hodet kaldt uten å fryse på resten av kroppen.