ENERGIPOLITISK.NO

September 2009

Fjæresteinene skiller den trygge landjorden fra det urolige havet. Men de er sleipe, det er lett å miste fotfeste.

 

Fjæresteinene står for et viktig skille i energipolitikken. Sokkelen er underlagt et eget skatte- og avgiftsregime, et eget tilsyns- og reguleringssystem. Grenselinjen er ikke rett, oljeregimet har sine enklaver på land og vindmøller til havs vil nok underlegges landjordens regler.

 

Men når fjæresteinene definerer et juridisk, politisk og økonomiske skille mellom petroleumsvirksomheten og innenlandsk energisektor betyr det at fjæresteinene også skiller to ulike forretnings- og forvaltningskulturer. På landjorden er energihandel en ren finansiell disposisjon, noe som gir aktørene fleksibilitet til selv å finne gode økonomiske løsninger. På sokkelen er energihandel knyttet til fysisk transport, noe som gir aktørene få frihetsgrader og kan skape organisatoriske barrierer som hindrer rasjonelle løsninger.

 

Fram til nå er det blitt få blåmerker som følge av politisk snubling på rullesteiner i fjæra. Stort sett lever virksomheten på sokkelen og den landbaserte energisektoren side om side uten konfliktskapende grensetvister.

 

Det ble aldri noe av de store gassrørene som på 80-tallet ble planlagt over fjell og ned gjennom dal til Østlandet og Sverige, bare små enkeltstående distribusjonsnett på Vestlandet er blitt noe av. Men nå knyttes energisektoren på land sammen med sokkelen på en ny, sterk måte. Det blir en test på om fjæresteinene fortsatt er et hensiktsmessig skille mellom de to verdener.

 

SKANLED skal bringe gass fra Kårstø til industri- og kraftprosjekter på Østlandet og videre til Sverige og Danmark. Kanskje Polen også komme med. Prosjektet er under utforming, men eierforhold og organisering begynner å ta form. Gassrøret skal opereres av Gassco, et statlig eid selskap, men eierskapet til selve røret består av norske og utenlandske markedsaktører.

 

Ved omorganiseringen av Statkraft ønsket kraftselskapene fortsatt eierskap til sentralnettet. Statnett skulle bare være en driftsorganisasjon uten finansielle muskler. Slik ble det ikke på land, men slik blir det til sjøs. Statnett var tidlig inne i planleggingen av SKANLED, men er nå, med OEDs velsignelse, satt utenfor organisering og utvikling av en infrastruktur som vil mate store mengder energi inn i det norske og nordiske sentralnettet. Hvordan vil denne innmatingen bli nå organisert?

 

Vil gasskraftverkene få et kraftmarked på salgssiden og et velutviklet gassmarked på innkjøpssiden? Vil den delen av OED som har ansvar for innenlandsk energiforsyning ta initiativ til å organisere et marked for gass til de norske gasskraftverkene? Et marked som senere kan knyttes opp til gassmarkedene som nå utvikles på kontinentet? Eller risikerer vi at et slikt marked initieres og kontrolleres av de utenlandske deltagerne i Skanled som ønsker konkurrenter til selskapet som dominerer gassproduksjonen på norsk sokkel?

 

Vil driften av de norske gasskraftverkene påvirkes av langsiktige, rigide gasskontrakter inngått med Statoil-Hydro? Eller skal de kunne spille mot spotpriser på gass slik som de spiller mot spotpriser på Nord Pool? Vil kraftmarkedet møte spotpriser på gass gjennom strømimport fra Nederland, men ikke fra gasskraftverkene i vårt eget land? Hva blir effekten for driften av sentralnettet og magasinfyllingen? Har gassprodusenten, kraftprodusenten og den norske forbrukeren de samme interessene? Hvilke interesser fokuserer Olje- og energidepartementet på i denne saken?

 

Og hvordan vil en månelanding i fjæresteinene virke inn på det norske kraftmarkedet? Gasskraftverket på Kårstø har, etter at det sto ferdig, bare produsert i et par tre uker til sammen, kanskje et naturlig samspill med et kraftsystem som har hatt mye nedbør.

 

Men hvordan vil et kraftverk med CO₂-rensing oppføre seg? Kommer det litt CO₂ i ny og ne eller forutsetter CO₂-lagring at gasskraftverket går for fulle mugger? Hvordan belastes da vannmagasiner og sentralnett? Hvordan organiseres CO₂-lagringen og hvordan struktureres de økonomiske insentivene? Hvordan blir forholdet mellom deponeringskostnader og verdien av CO₂-kvoter? Mange spørsmål av betydning for samspillet mellom sokkel og land venter på svar.

 

Tankegodset fra etableringen av kraftmarkedet kan, og bør overføres til organiseringen av CO₂-deponering og formidling av gassleveranser inn mot det norske kraftsystemet. Slik at fjæresteinene kan ligge i fred og bare være fjæresteiner.