Strømrasjonering– ikke lenger et relevant problem?
Publisert i ENERGI – mars 2010
Det er mulig å peke på mange faktor som har bidratt til kraftkrisen i vinter. Skylde på lunefulle værguder eller furte fordi klimaforskerne burde sagt tydeligere fra om at en kald vinter også hører til i et scenario med global oppvarming.
Det er fristende å rette sin irritasjon mot grådige, markedsdominante kraftselskaper som håver inn cash på lavt magasinnivå og høye strømpriser. Vi kan skylde på en fraværende svensk kjernekraft eller bli oppgitt over sendrektige rutiner for oppstart av gasskraft i Midt-Norge.
Og selvsagt vil noen politikere ha omkamp om energiloven og sjarmerer folk med lovnader om lik strømpris i hele landet. Som om det skulle gjøre forsyningssituasjonen bedre?
Men bak de høye prisene ligger en kraftsituasjon som har brakt oss nærmere en rasjoneringssituasjon enn noen gang siden før energiloven trådte i kraft. Da er det faktisk et poeng å se litt nærmere på energiloven og de rettigheter loven gir forbrukerne når den kjøpte varen ikke leveres.
Et kjernepunkt er produsentenes og kraftleverandørenes økonomiske og juridiske ansvar overfor sluttbrukeren i en rasjoneringssituasjon. Kan produsentene og kraftselgere påberope seg ”force majeure” den dagen magasinet er tomt eller manglende importmuligheter gjør at leveranser må innskrenkes for å opprettholde spenning og frekvens? Dagens standardavtaler sier ingenting om hvorvidt produsenten (eller leverandøren) må gi sluttbrukeren kompensasjon dersom han ikke får den varen han har bestilt.
Vann i magasinet er penger som står på en konto med 0 prosent rente. En naturlig konsekvens er at de norske vannmagasinene gjennomgående vil ha lavere fyllingsgrad og sterkere svingninger enn vi var vant til før energiloven kom.
Rasjonering er en samfunnsøkonomisk kostnad i form av et produksjonstap i næringslivet og velferdstap i husholdningene, til en kostnad som langt overstiger markedsprisen på strøm. Men å unngå enhver risiko for rasjonering er ikke økonomisk rasjonelt.
Muligheten for rasjonering er – og har alltid vært – en del av kraftsystemets innebygde egenskaper. Men spørsmålet er hvordan vi bygger inn insentiver som reduserer rasjoneringsrisikoen og fordeler kostnadene ved rasjonering mellom forbrukere, kraftselgere, kraftprodusenter og magasineiere.
I ENERGI nr 1 i januar 2007 skrev jeg en kronikk sammen med Ragnar Ottosen hvor vi foreslo en kompensasjonsordning til strømkundene i tilfelle rasjonering. En ordning som både dekket strømbrukernes velferdstap og reduserte sannsynligheten for rasjonering ved at det ga magasineierne motiv til å holde tilbake tapping av magasiner når lavt tilsig og kulde øker rasjoneringsfaren.
Vårt forslag var at alle leverandøravtaler med sluttbrukere får et obligatorisk punkt om å yte økonomisk kompensasjon til kundene i tilfelle strømrasjonering. Dette er en parallell til KILE-ordningen som gir sluttbrukerne en økonomisk kompensasjon dersom netteier ikke opprettholder nettets leveringsevne. Men KILE-ordningen dekker ikke en rasjoneringssituasjon og det hjelper lite at nettet virker dersom strømmen forsvinner. KILE-ordningen kunne i prinsippet justeres til også å omfatte rasjonering, men dette vil plassere et markedsansvar hos netteierne og skape uklare roller.
Effekten av et erstatningsansvar for leverandørene er insentiver til at magasineierne holder tilbake vann i magasinene når forsyningssituasjonen strammes til. Forbrukernes rett til erstatning kan heve prisnivået noe under normale forhold, en billig forsikring, knapt en 100-lapp i året. Men ordningen vil merkbart dempe prisnivået i anstrengte markedssituasjoner, en fordel for både forbrukerne, næringslivet og leveringssikkerheten i det skandinaviske kraftsystemet.
Hovedpoenget er å fjerne en uklarhet om leveringsbetingelser i dagens energilov ved å sikre en juridisk rett til erstatning for ulempene ved en eventuell rasjonering og samtidig gi aktørene i kraftmarkedet en egeninteresse i å hindre rasjonering.
Det hadde neppe eliminert alle vinterens problem, men dempet både strømprisene og forbrukernes frustrasjon.