Om å utsette månelandinger
Publisert i ENERGI – mai 2010
Regjeringen har fått skikkelig kjeft fordi ”månelandingen” på Mongstad utsettes noen år. Kvalitetssikringen krever mer tid for å sikre en vellykket landing. Ved en ”vanlig” månelanding vil en slik begrunnelse for utsetting bli sett på som klok og ansvarlig.
CO2-fangst er en grei teknologisk utfordring, men konsentrasjonen av CO2 i avgassene fra et gasskraftverk er meget lav. Her ligger utfordringen. Økt rensegrad gir økte kostnader. Den siste prosenten vil gi meget høye kostnader. Derfor er det lettere å fjerne en viss mengde CO2 fra et kullkraftverk enn fra et gasskraftverk fordi kullkraftverket har 3 ganger høyere konsentrasjon av CO2 i avgassen.
Og nettopp det at vi satser på å rense gasskraft, og ikke kullkraft, gjør den norske satsingen spesiell. Hvis vi får ros for satsingen internasjonalt kan det jo ha sin årsak i at det bare er Norge som har valgt å satse på den desidert vanskeligste og mest kostnadskrevende nisjen for CO2-rensing. Andre har ikke råd eller ser seg bedre tjent med å satse på andre strategier for å skape et klimafokusert næringsliv..
Regjeringens motivasjon med prosjektet er ikke bare å redusere utslipp fra norske gasskraftverk, men å skape en eksportrettet teknologi som gir arbeidsplasser og inntekter for norsk ingeniørindustri. Da kan ikke fokus være på de CO2-molekylene som slippes ut på grunn av forsinkelsen, men på hva som avgjør om teknologien kan konkurrere ut andre CO2-renseteknologier internasjonalt.
Opposisjonspolitikerne utnytter situasjonen til partipolitisk verdiskaping. Men et prosjekt i en teknisk utviklingsfase bør ikke uroes av partipolitikk. Det er et kommersielt prosjekt som vil møte hard konkurranse og må håndteres deretter. GASNOVA må skjermes for politikk og konsentrere seg om å lede prosjektet med god økonomistyring og faglig fokus.
Om prosjektet er en fornuftig satsing er en annen sak. Antagelig vil det være billigere å satse på skogplanting eller å la norske skoger vokse med redusert avvirkning. Og hvis man først lykkes med å rense fossile kraftverk til lave utslipp av CO2 kan man jo slippe taket i den negative holdning til bruk av kull.
Før det tas endelig investeringsbeslutning må det foreligge en grundig strategisk vurdering av helheten i den fremtidige klimastrategien og ikke bare dette prosjektet isolert. Da er tiden kommet til politikerne. Og da må et nei til endelig gjennomføring også være et mulig valg, men er politikerne mentalt beredt til å foreta en slik snuoperasjon?