Hva vil vi med ENOVA?
Publisert i ENERGI – oktober 2010
Det nærmer seg nå 10 år siden ENOVA ble opprettet, det er et passende tidspunkt å se seg tilbake og reflektere over utviklingen. Det var tre hovedårsaker til at embetsverket i OED foreslo å etablere ENOVA.
NVE hadde før ENOVA ble etablert, ansvaret for forvaltningen av midlene til enøk og fornybar energi. Mål og resultatstyring ble utviklet trinn for trinn. Støtte til vindkraften ga betenkeligheter med at NVE både ga konsesjon og vurderte støtte. Støtte ble ikke vurdert før det forelå konsesjon, men prinsipielt var det en uheldig løsning. Når rollekonflikter håndteres internt i et lukket system svekkes tilliten.
Mål og resultatstyringen etablerte et godt grunnlag for prioritering av prosjektene. Men de beste prosjektene var langsiktige. NVE utbetalte støtte i forhold til fremdriften og holdt tilbake en restbetaling inntil prosjektet var sluttført og ferdigstilt. En slik eksemplarisk økonomistyring førte imidlertid til at millionene – i strid med økonomireglementet – hopet seg opp på en konto hos NVE i påvente av fremdrift og ferdigstilling av prosjektene. Dette likte verken Finansdepartementet eller Riksrevisjonen.
Et tredje formål var å få pengebruken lenger vekk fra politikerne for å sikre politisk fokus på definering av mål og unngå at pengebruken skjønnmalte politikken, med spotlight på en statsråd med ”handlekraft”. Når statsrådens eget parti nå ser seg nødt til å trygle et kraftselskap om midler til profilering av fornybar energi tyder det på at man kanskje har lykkes med dette.
Men i ENOVAs siste tildelingsbrev presiseres likevel at resultatene skal synliggjøres og at departementet skal kontaktes for ”avklaring om politisk ledelse i departementet skal være en del av den konkrete synliggjøringen”. ENOVAs rolle er da farlig nær grensen for politikk, med et ”hull i gjerdet” for mediakåte politikere. Slike formuleringer kan gi inntrykk av at statsforetaket er et redskap for politisk profilering av den til enhver tid sittende regjering, noe som aldri har vært formålet med ENOVA. ENOVA skal være et redskap for økonomisk og praktisk gjennomføring av vedtatte mål – grundig, traust og upolitisk.
ENOVA skal være rådgiver for OED innen sitt ansvarsområde. Dette bør gjelde forhold knyttet til foretakets operative ansvar, ikke de effekter tiltakene har på energisystemet. ENOVA må ikke utvikles til et direktorat. I så fall får vi et splittet – og ikke et helhetlig – syn på hvordan energisystemet fungerer. Bare NVE kan forvalte en overordnet forståelse av samspillet i energisystemet.
OED gir ENOVA frie hender til å etablere samarbeid med NVE, Forskningsrådet og Gassnova. Det er bra, men OED setter ikke krav til innhold og mål for samarbeidet. Nytten av ENOVAs tiltak er et resultat av egenskapene til hele energisystemet og energisystemet påvirkes gradvis av ENOVAs tiltak. En tydeligere formalisering av samspillet mellom NVE og ENOVA er nødvendig. Det er ikke nok at OED med en setning åpner for samarbeid, OED bør selv ha meninger om nytten av å internalisere effekten av ENOVAs tiltak i NVEs arbeid. Saken om kraftlinjer i Hardanger illustrerer dette, effekten av ENOVAs forbrukstiltak ble ikke trukket inn, verken i NVEs konsesjonsvurdering eller OEDs ankebehandling.
ENOVA skal selv evaluere sin måloppnåelse – et ikke helt godt prinsipp. En intern evaluering er selvsagt nyttig og nødvendig, men en ekstern, uavhengig analyse skaper tillit. En ekstern evaluering kan trekke inn ekspertise som ENOVA selv ikke har, noe som vil styrke innsikten i hvordan energisystemet endres gjennom de politiske mål som realiseres. NVE står sentralt i bruken av denne kunnskapen og bør ikke involvere seg økonomisk i ENOVAs programmer på samme måte som Forskningsrådet og Gassnova. NVE må verne om sin nøytrale rolle.
Mitt forslag er at NVE gis en revisjonsrolle overfor ENOVA og årlig utarbeider en faglig grundig analyse av de systemmessige effektene av støttede og planlagte tiltak. En slik analyse vil også danne grunnlag for en justering av nytteeffekten av ulike tiltak og bidra år om år til en bedre måloppnåelse av kommende bevilgninger til ENOVA over statsbudsjettet.
Jeg mottok en kommentar til artikkelen, fra en som jobbet på fylkeskommunalt nivå med å fremme bruken av bioenergi. Jeg tar med mitt tilsvar som kan leses som et utfyllende tillegg til min egen artikkel, uten å referere til den eksterne kommentaren.
Kommentarene er interessante. Muligheten for utenforstående til å få ut informasjon om ENOVAs støtteordninger kan være begrenset av konkurransehensyn. Men ENOVA bør gi markedet aggregert informasjon om støttede prosjekter, gjerne sortert etter geografi eller teknologiske egenskaper. Skjules slik informasjon bak prinsippet om teknologinøytralitet bidrar ikke ENOVA til å understøtte fremveksten av velfungerende markeder med flere aktører innen de ulike teknologiene.
Offentlig innsyn supplerer intern kontroll. Men ingen bør kontrollere seg selv og ENOVA må ha en ekstern revisjon som vurderer pengebruken opp mot Stortingets forutsetninger.
Når NVE kan ha en ”revisjonsfunksjon” tenker jeg som et supplement. ENOVAs tiltak påvirker utnyttingen av elektrisitetssystemene lokalt og er en viktig kunnskapskilde for bedre forståelse av hvordan energisystemet kan og bør utvikles. NVE kan gi ENOVA tilbakemeling om hvilken nytte ulike typer prosjekter, i ulike landsdeler, har for energisystemet som helhet. Et slikt samspill mellom NVE og ENOVA må selvsagt baseres på observerte og ”faglig reviderte” resultater og ikke omsøkte budsjetter.
Om ENOVA skal forske på fornybar energi må dette være i en annen rolle enn som et råd. Og det vil nok forutsette en ny stortingsbehandling om foretaket skal være operativt ansvarlig for forskningsprosjekter.