ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – januar 2011

 

I kraftmarkedet må aktørene selv – og ikke myndigheten, vurdere tilbud og etterspørsel. Vil en ny energimelding bringe oss på full fart frem mot fortiden?

 

Det er på tide med en ny energimelding. Men tilnærmingen til problemene bekymrer meg. Jeg frykter en gammelmodig energimelding hvor myndighetene produserer markedssignaler i form av energiprognoser og kraftbalanser, foreslår administrative tiltak som overstyrer markedsmekanismene og som begrenser markedets evne til å løse problemer.

 

Mandatet for utvalget som skal vurdere den langsiktige energiutviklingen fanger opp viktige prinsipper, men utvalget skal samtidig fortelle det norske folk hvordan fremtiden blir.

 

Nyttige prisforskjeller.

 

Etter energiloven sluttet myndighetene å lage fremskrivinger av kraftforbruket – et signal til markedsaktørene om ansvar for egne vurderinger. Nå skal forvaltningen igjen vurdere kraftetterspørsel på nasjonalt og regionalt nivå, og hvordan regionale kraftbalanser skal gi grunnlag for like, stabile og forutsigbare strømpriser over hele landet.

 

Det er grunn til å minne om at energiloven fjernet betydelige, lokale prisforskjeller. De regionale prisforskjellene vi nå observerer er i det lange løp kortvarige avvik. Markedet er et informasjonssystem. Fjerner vi prisvariasjonene fjerner vi kunnskap om hva som er fornuftige tiltak, vi risikerer å fremelsker planøkonomi og gir forbrukerne en illusjon om at tilværelsen er statisk og uten risiko.

 

Enkelte mener energi er for viktig til å overlates til markedskreftene. Men også bolig er et nødvendig gode hvor markedet styrer. Er det viktigere med strøm? Energimeldingen må gi signaler om at den enkelte forbruker har et ansvar for å tilpasse seg risiko.

 

Bannlyst olje.

 

For å skape et samfunn uten netto utslipp av CO₂ har vi bannlyst olje til oppvarming. Da må det ikke overraske at magasinene tømmes, flaskehalser skaper prisforskjeller og maksimalt effektuttak på kalde vinterdager truer med mørklegging av byer. Det er ulogisk at norske forbrukere fortsatt kan ha elektrisitet som dominerende oppvarmingskilde. Klimapolitikk og økt kraftutveksling med utlandet gjør at det norske kraftsystemet ikke lenger er energidimensjonert og vi må nå økonomisere effektbruken.

 

Energiloven konsentrerte seg om struktur og funksjonalitet. Der aktørene kan konkurrere lar vi markedet styre. For naturlige monopoler setter myndighetene rammer. Energiloven ga produsentene stor oppmerksomhet – på godt og vondt. Nettselskapene ble slappe vedheng til kapitalsterke konsern.

 

Vitale nettselskaper.

 

Energimeldingen bør løfte frem lokale distribusjonsselskap som sentrale aktører i omlegging og effektivisering av energisystemet. Digital kommunikasjon mellom marked og forbruker åpner for nye muligheter og spennende, faglige utfordringer.

 

Samspillet mellom nett og forbruk avgjør valg som reduserer energi- og effektbehov. Meldingen må skissere grunnlager for et nytt lagspill mellom NVE, ENOVA og distribusjonsselskapene.

 

Lokale distribusjonsselskap må vitaliseres for å bli vinnere i kampen om de beste fagfolkene. Det er i distribusjonsnettet det må måles, analyseres og tarifferes slik at forbrukerne velger riktig teknologi.

 

Nettselskapene må gis anledning til å involvere seg i investeringer hos sluttbrukere når dette bidrar til mer kostnadseffektiv distribusjon.

 

Stortingsmeldinger trigges av bekymringsmeldinger, men de bør skrives som en positive visjoner.