ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – januar 2011

 

Klimakonferansen i København penset klimaprosessen over i et sidespor. Konferansen i Cancun bekrefter at prosessen fortsetter i det samme sporet.

 

Utviklingslandene har gjort klima til en kamp om fordeling av velstand. Sluttdokumentet ble vedtatt med brusende applaus og karakterisert som et viktig skritt fremover av de som hadde kranglet i den samme møtesalen i nesten to uker.

 

Klima og bistand. Statsministeren har ledet en høynivågruppe for å vurdere mulighetene til å nå ambisjonene fra København om 100 milliarder til finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Gruppen klarte å lage regnestykker som viser at det er mulig, noe annet ville overraske.

 

Spørsmålet man kan sitte igjen med er om eksisterende pengestrømmer nå vil trekkes vekk fra tradisjonell utviklingsbistand. Eller om man klarer å prioritere tiltak som både er god utviklingsbistand og har gode klimaegenskaper. Fattige lands støtte til klimaarbeidet forutsetter at tiltakene legger et bedre grunnlag for utdanning, helse, mat og arbeid – ikke bare klima.

 

Jens har tatt til orde for gruppevis bilateralt samarbeid mellom rike og fattige land. Det er blitt kritisert fra miljøorganisasjoner, men det er et godt forslag. Det tydeliggjør hva midlene går til og skaper nærhet mellom giver og mottaker.

 

Miljøorganisasjoner har kritisert Norge og andre oljeland for å kjempe fram at fangst og lagring av karbon skal telle med som teknologioverføring til utviklingsland. Samtidig som milliardene til ”månelandingen” begrunnes med at det er en umoden teknologi. De har et poeng her.

 

Biologisk mangfold. Vern av regnskog er et området som kanskje har fått en reell fremgang. Endelig en viktig seier for miljøsaken. Men hvor klimarelevant er dette? Nedhugging eller brenning av regnskog gir en dramatisk svekkelse av biologisk mangfold, men CO₂-effekten er uklar og avhenger av hva som gjøres med trærne og hva arealene anvendes til etterpå. Vern av biologisk mangfold er miljøsakens opprinnelige kjerne og burde alene hatt like stor oppmerksomhet og like mye ressurser som klimasaken har fått.

 

Kollapser kvotemarkedet? Videreføringen av Kyoto-protokollen er skjøvet ut i tid på det uvisse selv om det skal arbeides så raskt som mulig. Hva skjer om det ikke blir enighet innen protokollens utløpsdato? Hva da med kvotemarkedene som er etablert? Smuldrer de opp på grunn av usikkerhet og krangel om vridninger i internasjonale konkurranseforhold?

 

Og hvem vil gråte om den europeiske og norske kraftprisen faller med de 12-15 øre/kWh som skyldes kvotemarkedet?

 

Media gjorde seg noen morsomheter av sludd og kaldt vær under forrige konferanse i København. Mindre oppmerksomhet har det vært at temperaturen i Cancun, under forhandlingene, også var langt under normalen. Selv ikke en klimaskeptiker som jeg vil ta dette til inntekt for at klimateorien er feil, men det minner oss om at klima er en kompleks og uforutsigbar mekanisme hvor vi uansett må ta høyde for avvik som både kan være betydelige og langvarige.

 

Klimaprosessen dreier seg ikke lenger om klima, men om inntektsoverføring mellom rike og fattige land. Tiltak som gjennomføres vil i økende grad være fornuftige uansett klimateori. Jeg håper sidesporet blir et hovedspor som gir utviklingslandene morderne, miljøvennlige energisystemer. Elektrifiseringen la hos oss grunnlaget for en velferdsutvikling som vi nå må unne verdens fattige.