ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – mars 2011

 

Høringsfristen for Regjeringens forslag til lov om grønne sertifikater gikk ut 1. februar. Småkraftverkenes forening uttrykte stor begeistring. Det har de god grunn til.

 

Første gang jeg hørte begrepet grønn elektrisitet var tidlig på 90-tallet. Jeg så ikke det helt store potensialet i å øke lønnsomheten av energiprosjekter basert på at folk frivillig betale mer for fornybar energi enn annen energi. Forsøk med slike konsepter har vist at betalingsviljen sjelden blir mer enn et øre eller to. Annerledes blir det når politikerne tar ansvar for enkeltindividets idealistiske holdning og pålegger konsumentene en grønn betalingsvilje. I Sverige har markedet for grønne sertifikater gitt produsenter av fornybar energi et inntektstillegg på over 20 øre/kWh i tillegg til markedsprisen.

 

Grønne sertifikater behandler alle likt, uten behovsprøving. Prosjekter som er lønnsomme vil få samme støtte som de prosjekter som er avhengige av økonomisk støtte. Finansdepartementet har foreslått at verdien av grønne sertifikater skal inngå i beregningen av vannkraftens grunnrenteskatt. Noen murrer over et slikt forslag, men mitt råd er å holde kjeft, det er en grense for fellesskapets raushet.

 

Småkraftverk med begrenset magasinkapasitet må selge når vannet flommer. Skal kraften formidles til vanlige kunder, må leverandøren om vinteren, når tilsiget er lavt, blande produksjonen med kjøp i et marked hvor etterspørselen stor og prisen høy. Ellers i året må leverandøren selge overskuddskraften fra småkraftverket i et marked med liten etterspørsel og lave priser. Grønne sertifikater kan selges når det passer eier av kraftverket. Det gir produsentene finansiell frihet. Man lagrer penger istedenfor vann. Det er en smart ordning.

 

Ordningen med grønne sertifikater synes nødvendig når Norge godtar EUs direktiv om økt produksjon av fornybar energi. Kravene kan tvinge fram mer kraft enn vi trenger selv. Småkraftverk med kortreist strøm presser fram et kraftoverskudd som må ut på langtur til Europa. Vi må øke eksportkapasiteten betalt av norske kunder. EU burde selv påta den kjøpsforpliktelse som Storting nå pålegger norske strømleverandører. Men har vi politikere som tør stille slike krav?

 

Småkrafteierne bør bøye seg i støvet for den norske strømkunden og ydmykt takke for en velsignet sjenerøs ordning.