Offentlig eierskap – har det noen hensikt?
Publisert i ENERGI – april 2011
I 20 år har trenden internasjonalt vært privatisering av energiverk. Nå snur vinden. I Norge har det vært nesten vindstille. Kanskje like bra, men også vi må stille spørsmål om hvorfor offentlig eierskap.
I Tyskland skal om lag 1000 konsesjoner for energiforsyning fornyes de nærmeste årene. Diskusjonen om å kjøpe tilbake kraftselskaper som ble solgt på 90-tallet, pågår nå i en rekke større byer som Dresden, Berlin, Stuttgart, Karlsruhe og Hannover. Det er lokal misnøye med priser, service og store overskudd til private eiere.
Kommunal pengeforvaltning.
I Norge må en vurdering av privatisering eller kommunalt gjenkjøp av produksjonsverk ta utgangspunkt i at alle viktige rammebetingelser fastsettes utenfor kommunal sektor. Verdien av kraftproduksjonen styres av markedet og kvaliteten på leveransene av Statnett som systemkoordinator. Forvaltning av verdiene i kraftverket er ren formuesforvaltning.
Kommunalt eierskap må begrunnes med at man er dyktigere til å forvalte en forretning enn en finansiell formue, eller at man har en annen vurdering av fremtidens kraftpriser enn markedet.
Ved tilbakekjøp eller salg av den lokale infrastruktur for distribusjon av elektrisitet, kan andre forhold trekkes inn. De viktigste rammene for distribusjonsnett settes i monopolkontrollen, utenfor den kommunale sfære. Men NVEs regulering av nettselskapenes inntekter lar det være igjen en betydelig lokal handlefrihet. Dette åpner for en forretningsmessig strategi som styrer selskapet i en gunstig retning for innbyggerne.
Lokal forretningsstrategi.
Kommunal strategiutvikling og arealplanlegging kan supplere monopolkontrollens insentiver. Det lokale nettselskapet kjøper inn kraft for å dekke tap i distribusjonsnettet. Kostnaden veltes over på kundene. En aktiv lokal politikk for redusert strømforbruk til oppvarming i høylastperioder om vinteren vil redusere kundenes kostnader.
KILE-ordningen skal motivere nettselskapene til høy leveringssikkerhet, men legger ikke føringer på hvordan det skal gjøres. Det er opp til nettselskapet om en kritisk utvikling i effektetterspørselen skal løses ved å styrke tilgangen på effekt eller stimulere egne forbrukere til redusert bruk. En kommunal forretningsstrategi kan pålegge det lokale nettselskapet å fokusere på tiltak hos egne kunder før selskapet vender seg til overliggende nett- eller kraftverkseiere.
AMS setter nettselskapene i en unik rolle som kontaktledd mellom marked og forbruker.
AMS vil stimulere til nye strømavtaler og produsere informasjon om forbruksmønsteret som gir et nytt og bedre grunnlag for vurdering av tiltak for redusert effekt- og energibruk. Her ligger store muligheter for ny næringsutvikling, økt priselastisitet og jevnere prisutvikling.
Nett + forbruker = sant.
Nettselskapene ser på AMS som et nytt faktureringssystem. Det er for snevert og for passivt. De lokale nettselskapene bør nå gå inn i en fase hvor de vurderer nye muligheter og hvilken forretningsmessig rolle de selv kan ta. Kanskje kommunalt eierskap er bra i en slik prosess.
Distribusjonsselskapenes kultur er en forlengelse av kulturen innen kraftproduksjon. Det er uheldig. Et organisasjons- og eiermessig skille er nødvendig for at forbrukerne skal føle at lokal infrastruktur står på deres side i kraftmarkedet.