ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – juni 2011

 

NVE har fått en ny sjef som skal være på plass i løpet av sommeren. Han skal prege etaten med sin lederstil. Et lite historisk tilbakeblikk kan gi perspektiv på oppgaven.

 

 

Min erfaring med NVE stammer dels fra min tid i OED hvor kontakten mellom departement og direktorat til tider var daglig. Men NVEs indre sjel fikk jeg oppleve i ett år som overingeniør allerede i 1983-84. Jeg kan forsikre Per Sanderud om at NVE er endret siden den gang.

 

Lukkede dører. Først var det korridorene. En taus vandring forbi lukkede dører i en tilsynelatende uendelig sirkel. Eller er det kanskje en parabel? Ingen arbeidet med åpen dør. Jeg lærte ”banke på døren – rutinen”. Først to tydelige, men forsiktige kakk, så lytte etter om det raslet i en avis som ble lagt til side. Om man så hørte et ”ja!” kunne døren åpnes.

 

Mitt viktigste bidrag i NVE var – som den aller første – å jobbe med døren åpen til gangen. Det vakte taus oppmerksomhet.

 

To ganger om dagen kom en portør med tralle og tømte hyllen med utpost og la nye oppgaver i innhyllen. En svak tradisjon for muntlig kommunikasjon mellom kolleger i NVE på den tiden. Ikke var det ønskelig at men snakket med andre heller. Om en saksbehandler på egen hånd tok – eller fikk – en telefon fra et departement var det grunnlag for irettesettelse. Jeg gjorde det en gang og min kollega i MD spurte hvorfor jeg snakket så lavt.

 

NVE var en autoritær enklave i en demokratisk forvaltning. En gang – den eneste – ble jeg kalt opp til generaldirektøren. Jeg hadde stemplet inn 2 – to – minutter etter kl 9. Han ville utbe seg en forklaring. Jeg antydet at det ikke hadde vært til skade for den jobben jeg var satt til å gjøre. Da gikk samtalen i stå og jeg fikk returnere til mitt kontor.

 

Nynorsk. Men det var lyspunkter. Som nyansatt var mitt ansvar den årvisse NVE – folderen, med statistikk over kraftsystemets utvikling. Den ble trykket på norsk og engelsk. ”På tide med nynorsk?” – spurte jeg Asbjørn Vinjar. Han tente på tanken og fikk aksept hos generaldirektøren.

 

Da folderen ble distribuert fikk NVE flere klager om feil forsendelse. Noen valgte engelsk fremfor nynorsk.

 

For å overleve i et autoritært system med et kreativt sinnelag i behold, hadde mange en hobby utenom arbeidet. Jeg klarte å få utløp for frustrasjonen i dølgsmål på jobben. Og det på en måte som satte et ørlite, men varig spor.

 

Den neste personen som valgte åpen dør til gangen satt på forværelset. Hun skulle sende, den av generaldirektøren godkjente, teksten til NVE-folderen til trykkeriet. Vi rottet oss sammen og la inn en diskret feil i manuskriptet. Men uten å berøre den statistiske korrekthet.

 

Et tilfeldig tall. Og hvis det fortsatt finnes eksemplarer igjen av den eneste NVE-folderen på nynorsk, kan man nede på en av sidene se tallet 58 stå i ensom, stille protest mot en forgubbet og foreldet forvaltningskultur. Det var ingen spesiell grunn til å velge 58, det er et helt tilfeldig, formålsløst tall, men med sin egen, hemmelige mening. Inntil i dag.

 

Så dette skal du vite Per, når du setter deg i sjefsstolen, at energiloven også førte til en nødvendig kulturendring i NVE.

 

I dag står dørene åpne. Fag diskuteres i gangene. Saksbehandlere gis tillit og ansvar. Fagpersoner taler til departement og media. En slik kultur må du videreutvikle for å trekke til deg fagfolk som gir NVE autoritet og troverdighet.