Kraftmarkedet må tilbake til sine røtter!
Publisert i ENERGI oktober 2011
Det norske kraftmarkedet er antagelig verdens mest avanserte. Forbrukerne kan kostnadsfritt skifte leverandør med noen tastetrykk på internett. Fungerer det norske kraftmarkedet godt i Norge, og kan det overføres til andre land?
Marked = Risiko
Hva er formålet med et kraftmarked? Forenklet omsetning? Sikkerhet for oppgjør? Informere om varens verdi? Skape kontakt mellom kjøpere og selgere? Ja, alt dette, men er også et redskap for å håndtere risiko og gi insentiv til investeringer.
Det er de handlende – ikke myndighetene, som etablerer varemarkeder. Slik er også opprinnelsen til det norske kraftmarkedet. Varierende nedbør og magasinkapasitet skapte tidlig behov for å ”bytte vann”. Samkjøringen ble etablert på trettitallet, med rutiner for å avtale mengde og pris.
En russisk delegasjon besøkte OED på 90-tallet. NordPool ga en dag med innføring i alle avanserte sider av kraftmarked, børs og derivat. Mot slutten spurte jeg om det var noen spørsmål. Jo – om vi også kunne fortelle litt om det norske kraftmarkedet de hadde hørt om?
Samkjøringen
Pinlig taushet inntil Knut Fossdal beskrev produsentsamarbeid i gamle dager, hvordan de ringte rundt, fikk tilbud om mengde og pris, noterte i tabeller og fant en pris som ga balanse. Russernes reaksjon var at ”men det er jo akkurat slik vi gjør det!”. Nettopp – sa Knut – kjernerollen til et marked er å finne en pris som løser et fysisk problem. Både nordmenn og russere gikk til middag noe klokere enn da de spiste frokost.
Det norske kraftmarkedet er vellykket fordi det er utviklet fra noe bransjen er fortrolig med. Men fysisk leveringssikkerhet er transformert til finansiell risiko. Skal markedet være til nytte må det gi investeringssignaler til de aktørene som kan skape endringer i de fysiske beskrankningene.
Effekt
Vi er ikke et energidimensjonert land lenger, fremtiden er også effekt. Skal markedet tilbake på sporet må prisene gjenspeile lønnsomheten av tiltak som hindrer at vi støter på beskrankninger i nett eller magasin. Et håp er at AMS vil formidle insentiver til fleksibilitet i sluttbruket.
Politikerne krever småkraft, vindkraft og elektrifisering av sokkelen og eksponerer oss med dette for ny, fysisk risiko. Kraftlinjer bygges uten at markedet har ”spurt” forbrukerne om de har en billigere løsning på effektproblemet. Oljefyring bannlyses, men kunne i samspill med elektrokjeler fjerne flaskehalser og dempe effekten av naturens luner. Valg av leverandør, variabel eller fast pris gir mer dynamikk i lommebok enn i vannmagasin. Markedet har mistet kontakten med sine røtter. Børs og derivathandel er et blankpolert karosseri på en bil med slark i styring og motor som ikke klarer bratte bakker.
Det norske kraftmarkedet har overføringsverdi til andre land, men da må hele historien fortelles. Om panikkloven i 1907, Samkjøringen, systemansvar og kostnadsfritt leverandørskifte. Hvert land må utforme sitt kraftmarked i tråd med egne fysiske, naturgitte og kulturelle betingelser.
NORAD og NVE hjelper utviklingsland med utforming av elektrisitetssektoren. Det har ført til at kraftsystemet i Bhutan nå har fått en uavhengig regulator. Analfabetisme og barnedødelighet er blant de høyeste i verden. Hver innbygger bruker 230 kWh årlig – en 30 Watts lyspære. En uavhengig regulator er vel nettopp det et slikt land trenger?