ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i Energi – november 2011

Nodeprising er i løpet av året dukket opp som et alternativ til bruk av områdepriser i kraftmarkedet. Temaet ble tatt opp i flere foredrag under NVEs Energidager i oktober. Men er dette en god løsning i dagens vannkraftdominerte kraftsystem?

I et system med nodepriser klareres markedet med egne priser i inn- og utmatingspunkter i sentralnettet. Om lag 200 slike punkter med hvert sitt marked er aktuelt hvis systemet skal innføres i Norge. Et marked i hver node øker muligheten for å finne et mønster for kraftflyten som reduserer flaskehalser og reduserer behovet for nettinvesteringer.

Det er ulemper ved et nodesystem.

I noen noder kan en enkelt kjøper eller selger få en monopolrolle. Dette er en viktig innvending mot nodeprisingen. Forutsetningen for et velfungerende marked blir ikke oppfylt når en aktør kan påvirke prisen. Problemet kan løses ved oppsplitting av lokale kraftanlegg, men ikke uten å gripe inn i eierskap eller begrense eiers disposisjonsrett – det vil være politisk kontroversielt.

I noder med en dominerende magasineier kan det også oppstå en annen type avvik fra ”normal” prissetting fordi usikkerhet om fremtidig nedbør og temperatur tas hensyn til på en måte som ikke er representativ for hele utfallsrommet for de kommende måneders temperatur og nedbør. Kraftprodusenter tar utgangspunkt i historiske temperatur- og tilsigsserier for vurdering av magasindisponeringen. I tillegg kjøper de prognoser fra meteorologene for å innsnevre utfallsrommet. Men det er mange prognoser på markedet og de spriker i sine prediksjoner og treffsikkerhet.

Ulike prognoser resulterer i ulike priser. Dersom bare en produsents vurderinger definerer prisen i noden, har vi da en entydig, forventningsriktig kraftpris i noden? I et prisområde vil mulighetsområdet for værutsiktene være bedre representert gjennom mange produsenters ulike valg av prognoser. Kanskje en beskjeden effekt som jevnes ut over alle nodene, men gir en usikkerhet om prissettingen i den enkelte node.

Det er prisverdig å søke nøyaktighet i engrosprisene, men det gir galt fokus når avvikene fra ideell prissetting i andre deler av markedet er betydelig større.

Før vi finjusterer virkemåten til engrosmarkedet må vi forbedre prisdannelsen hele veien fram til hovedpersonene i kraftmarkedet. Kraftmarkedet er ikke etablert av hensyn til kraftprodusenter og magasineiere. Hovedpersonene i kraftmarkedet er husholdninger og næringsliv – ikke NordPool, kraftmeglere og leverandører.

NVE gir netteierne stor frihet til selv å fastsette nettleiens variasjon over døgn og sesong – uavhengig av momentane tapsforhold og hva som er optimalt for kraftsystemet. Da vil ikke prisen fram til forbrukeren gjenspeiler reelle markedspriser.

Et annet eksempel er at bruken av el til oppvarming ikke skilles fra annen strømbruk selv om eloppvarming en kald vinterdag gir sterkt økte tapskostnader – også for forbrukere som ikke varmer opp med el. En slik kryssubsidiering vrir signalene fra engrosmarkedet og svekker konkurranseevnen til alternativ, fleksibel oppvarming som bio, gass og olje.

Hvor mye kan nettariffer – som ikke prissetter momentane tap på en kald vinterdag – forvrenge prissignalene fram til strømbruker? Hvor mye kan nodeprising redusere flaskehalskostnader?

Nytten av nodeprising er nettopp muligheten til å redusere flaskehalser og nettinvesteringer. Nodeprising må vurderes opp mot andre tiltak som kan oppnå det samme.

AMS som innføres om få år gir bedre prissignaler mellom engrosmarked og forbrukere – prissignaler som motiverer til fleksibilitet og redusert effektbruk som i sin tur reduserer flaskehalser og nettinvesteringer. Hvor mye av jobben gjenstår til nodeprisingen når AMS har tatt sin del av forbedringspotensialet og har organisert tilbakekjøp av energi og effekt i situasjoner som er kritiske for leveringssikkerheten? Og ikke minst vil effektene av AMS ha sterk innvirkning på den prisen som blir satt i noden.