Er Statnetts personlighet i endring?
Januar 2012
Statnett SF holdt i november et frokostseminar om arbeidet med nettutviklingen i hovedstadsområdet. Det skal bli en inkluderende prosess. En ny giv? Eller er hensikten å reparere omdømmetapet etter Hardangersaken?
Helhetsinntrykket av prosessen er bra. Et moderne samfunn krever høy leveringssikkerhet. Kombinasjonen av gammelt nett og en hovedstad som vokser gjør at man må være i forkant. Toppolitikere fra Oslo og Bærum tegnet bilder av vekstmuligheter og miljøkonflikter. I følge byrådslederen er ikke problemet at Osloområdet kan få 2 million innbyggere, men at alle er nabo til konfliktfylte tiltak.
Kloke nett Konsernsjefen i Siemens Norge tegnet en visjon om fremtidens kloke nett hvor forbrukere deltar aktivt i kraftmarkedet. I dag tilpasser produsentene seg forbruket. I fremtiden vil teknologi og toveis kommunikasjon gjøre at forbruket tilpasser seg produksjon. Dette er et nytt, viktig tankekonsept som vil redusere kostnadene for høy leveringssikkerhet.
Flott at Statnetts prosess setter forbrukersiden i fokus. Det gjør det lettere få aksept for kontroversielle tiltak, men betyr også at redusert effektuttak hos forbrukeren likestilles med – ja kanskje kommer foran – bygging av større overføringslinjer. Enøk er miljøvennlig energi. Effektreduksjon er miljøvennlig effekt.
Aktørene I Oslo vil den samme befolkningen, i større grad enn tilfellet var i Hardanger, få både ulempene og fordelene med tiltak som bedrer leveringssikkerheten. Men begge steder er utgangspunktet leveringssikkerhet i et viktig bysamfunn. Hvorfor tar ikke Statnett seg tid til en lignende prosess i Bergen? Dialogen i Hardangersaken gikk mellom de store aktørene. Statnett. BKK. Oljeselskaper som elektrifiserer sokkelen. Småkraftinvestorer som får økt verdi av sine prosjekter med nye nett. Bergens befolkning var representert med en energiutredning utarbeidet av produsenten BKK.
Osloområdet har ingen urealiserte vannkraftprosjekter eller oljeplattformer å elektrifisere.
Hvems interesser skal Statnett ivareta? Er det småkrafteierne som sikler etter grønne sertifikater – betalt av norske forbrukere – og som krever nye nettinvesteringer – også betalt av norske forbrukere – for å frakte den subsidierte kraften ned til Europa? Eller oljeselskaper som elektrifiserer en plattform for å tekkes myndighetene i klimapolitikken – betalt med redusert oljeskatt til felleskassa? Statnett slipper å ta et valg i Oslo, her er det bare forbrukere.
I sjøkabelutredningen ble leveringssikkerheten i Bergen vurderte god nok fram til 2020. Det ville vært mulig skyve Sima – Samnanger et par år ut i tid for å vurdere forbrukertiltak, noe som ville hatt positiv økonomisk verdi. Statnetts prosess for nettutviklingen i Osloområdet trenger bare ett år før en trinnvis gjennomføring av tiltak settes i verk.
Hovedpersonen Statnett bestemmer selv når og om et prosjekt skal realiseres. Tør Statnett gjennomføre den samme inkluderende, forbruksrettede prosessen i Bergen som i Oslo? Tør Statnett ignorere hensynet til Regjeringens prestisje og politisk støy? Da vil Statnett vise at de har valgt forbrukeren som hovedperson i kraftsystemet og at den nye stilen er varig. Foretaket tar da en tydeligere rolle i samfunnet. Og om man etter en slik prosess i Bergen likevel finner behov for monstermastene så skal – selv jeg – stå fram og si at ”Ja, ja – så får vi bygge mastene da”.