ENERGIPOLITISK.NO

April 2013

 

I en tid da ny teknologi bombarderer oss med et vell av muligheter lager OED en nettstrategi ved å flytte noen gamle stoler i Melding til Stortinget nr 14 (2011-12)

 

Det er positive ting i meldingen. Departementet har tatt inn over seg kritikken i saken om monstermastene i Hardanger. Det stilles sterkere krav til faglig grundighet og elementene i den samfunnsøkonomiske analysen er tydeligere tegnet. Kraftnettet har fått sin Samlet Plan.

 

Det er et viktig poeng at bortfall av strøm, i et moderne samfunn, har større kostnad for helheten enn for den enkelte. Det er derfor bra at nettselskapene pålegges ekstern kvalitetssikring, men er det bra at nettselskapet selv skal styre kvalitetssikringen av konsekvensene for hele samfunnet? Hvorfor er ikke dette en del av NVEs faglige rolle og helhetssyn? Hvor er Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet?

 

Er det kraftnettet som skal påta seg ansvaret for all samfunnssikkerhet knyttet til vår avhengighet av strøm? Skal nettet være så overdimensjonert at verken sykehus, politi, telenett, bensinstasjoner eller bønder med levende dyr trenger å tenke på back-up løsninger i tilfelle nettbrudd? Bonden legger ikke alle egg i en kurv.

 

Muligheten til å anke en konsesjonsavgjørelse fjernes slik at alle med innsigelser – og ikke bare en part i saken – kan bli hørt helt fram til Kongen i statsråd. Risikerer vi at organisasjonene blir viktigere enn den enkelte strømbruker?

 

I 1998 kom Statnett til departementet og tegnet en kurve som viste at maksimaleffekten omkring 2005 ville ligge farlig nær systemets effektkapasitet under topplast. Et første signal om at etterspørsel etter kW er blitt den dimensjonerende faktor istedenfor kWh. Statnett har i foredrag pekt på at forbrukerne tjener lite på å flytte effektuttak vekk fra høylast fordi kraftprisen er så lav. Men forbrukerne tilbys jo ikke en pris på den knappe faktoren effekt.

 

Vi etablerte et kraftmarked i en tid hvor kWh var det økonomiske kriterium for nye utbygginger. Nå må vi utvikle markedet til å veilede oss i utviklingen av den nye, kritiske faktoren – effekt.

 

Og ny teknologi gir svaret. Med toveiskommunikasjon kan vi teste respons på tilbud til vanlige strømbrukere om tilbakekjøp av effekt og gi lønnsomhet i teknologi som styrer effektuttaket unna de kritiske timene. Verdien av å utsette milliarinvesteringer i nett er en pengepott som kan finansiere tilbakekjøpet av effekt. Statnett og andre nettansvarlige kan da bedre forutse tidspunktet for når en ledning bør være på plass. Myndighetene kan legge inn en sikkerhetsmargin for den andelen av den generelle samfunnssikkerheten som kraftsystemet skal ta seg av. Jeg har forsøkt å illustrere en markedsorientert nettstrategi i figur.

 

Et slikt markedssystem gjør strømbrukerne delaktige i ansvaret for tilstrekkelig nettkapasitet. Det bør gi almenn aksept for å skille konsesjon fra byggestart. Netteierne bør ha en portefølje av konsesjonsklare prosjekter, men selve byggestart må avgjøres gjennom en egen, åpen og tydelig prosess hvor det synliggjøres i hvilken grad forbrukersidens bidrag til effektreduksjoner kan avgjøre behovet for ny nettutbygging.

 

Dette vil gi en demokratisk orientert kvalitetssikring av netteiernes investeringsplaner. Da blir det mindre krangel på veien fram til Kongen i statsråd.