ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – mai 2012)

 

Det er en lang tvistegrense mellom miljø og energi. Klimapolitikken er en nær slektning av miljøpolitisk planøkonomi. Kraftmarkedet har såvidt passert myndighetsalder – men preges alt av svekket evne til nytenkning. Planøkonomien erobrer stadig nytt land.

 

Trine Skei Grande vil at OED og MD skal samles i ett stort superdepartement. Men vil det liberale tankegodset – grunnfjellet i både Venstre og i kraftmarkedet – overleve i et slikt departement?

 

Noen historiske linjer Norge har verdens mest avanserte kraftmarked. Årsaken ligger i vår geografi og naturens luner. Uten risiko intet marked! Usikkerhet om etterspørsel, kalde vintre og tørre og våte år presset frem et samarbeid mellom kraftselskaper allerede på 30-tallet. Senere kom samspillet mellom olje og elektrokjeler, et viktig redskap for å tilpasse seg usikkerhet. På 60-tallet ringte kraftselskapene til hverandre og spurte etter vann til overs som kunne produsere en ekstra kWh. I 1971 lot man datamaskinene regne ut slike behov og kalte det et tilfeldigkraftmarked. Energilovens bidrag var å bryte monopolenes makt og fjerne planøkonomisk tankegang. Markedsprisene fikk styre investeringene – det ble endelig stans i unødig nedbygging av vassdragsnatur. Markedet klarte det miljøpolitikken ikke fikk til.

 

Så kom klimapolitikken. Bort med oljefyringa, selv om du betaler CO₂-avgift. Rigide byggeforskrifter hindrer valg av fleksibel energibruk. EU setter kvantitative mål på fornybar energi – vi lager et marked for grønne sertifikater. Om Regjeringen oppdager at målet koster mer enn forutsatt, kan man ikke som i et vanlig marked redusere innkjøpet og lete etter bedre måter å bruke pengene på. Vi er jo internasjonalt forpliktet. Husholdningene tvinges da til å kjøpe enda flere sertifikater, pris og kostnad øker. Mekanismen virker motsatt av et marked.

 

Regnskapstriksing For å unngå kollaps i kraftprisene må det bygges nye kraftlinjer som frakter kraft ut av landet og inn til byer uten oljekjeler. Strøm skal ut til plattformene slik at gassen brennes i utlandet og ikke belaster det norske CO₂-regnskapet. Regnskapstriks nr 1. Det koster 10-20 ganger mer enn å fjerne CO₂-utslipp de fleste andre steder. Men redusert betaling av oljeskatt betaler det meste. Og inntekter vi ikke får – de ser vi jo ikke. Regnskapstriks nr 2.

 

Flere titalls milliarder investeres i ny kraftoverføring. Det haster! Fra 2017 skal det installeres toveis kommunikasjon mellom markedet og den enkelte strømbruker. Vi investerer først i kraftlinjer – etterpå investeres i teknologien som vil fortelle om linjene er lønnsomme.

 

Markedstesting Klimapolitikken svekker klassisk miljøvern, disse politikkområdene bør ha hver sin advokat i Regjeringen. Klassisk miljøvern er et konglomerat av vanskelig sammenlignbare verdier, kanskje egnet til planøkonomisk tilnærming som i Samlet plan på 80-tallet. Klimatiltak bør i større grad enn i dag løses med rene markedsmekanismer. Finansdepartementet bør ta ansvar for den sektorovergripende klimapolitikken. MD må verne biologisk mangfold. Og OED må utvikle kraftmarkedet. Flere – ikke færre – investeringer må markedstestes før beslutning.