Det energipolitiske året 2012 – en bekym-ringsmelding

November 2012

 

2012 var året da ordet marked hadde fremgang mens politikken gikk motsatt vei.

 

Myndighetene påla forbrukerne kjøpsplikt for grønne sertifikater fra 1. Januar 2012 og fratok kraftmarkedet kontroll over utbygging av vannkraft. Markedsuret ble stilt tilbake til tiden før energiloven.

 

2012 var året da Statnett viste vilje til forbrukermedvirkning og helhetlig planlegging mens myndighetene ville avgjøre nettkonsesjoner i et lukket ekspertforum.

 

2012 var året da NVE jobbet for at informasjon fra AMS skal legges til rette for finansielle aktører i internasjonalt tilgjengelige ”data HUB-er”. Datatilsynet kjempet forgjeves for brukernes eierskap til informasjon om seg selv. Kraftgiganter kan nå se med kikkert inn i de tusen hjem. Det gir en uggen følelse.

 

NVEs årlige energikonferanse er en god tradisjon. Man føler bransjen på pulsen og får et bilde av holdninger og motiver.

 

Statsråden sjokkåpnet med at satsing på grønne sertifikater har tiden frem til 2020, så er det slutt. Klar tale, men flere foredrag pekte på behov for enda mer dugnadsånd mellom bransje og myndighet. Grønn satsing øker gjeldsgraden. Kapitaltilgang er en flaskehals.

2012 var året da man snakket om behovet for sammenslåing til større enheter.

 

Er vertikalt integrerte verk nå en prioritert organisasjonsform? Energiloven skulle hindre vertikal integrering og gi markedsmakt til forbrukerne! Nettvirksomheten gir stabil kontantstrøm og avkastning til konsernet. Er vertikale verk produsentenes strategi for å tilpasse seg virkningene av grønne sertifikater?

 

NVE holdt foredrag om AMS. Men da en fra Statnett rettet fokus på nettets nytte av AMS ble det avfeid nærmest som et ikketema. Har NVE mistet fokus på markedets grunnleggende rolle? Det er i dag sterkt fokus på den finansielle siden. Viktig nok, men markedet skal flytte strøm – ikke bare penger.

 

Kraftmarkedet må nå sette blikket på kW mer enn på kWh. AMS kan bidra til mindre effekt og lavere tap i lokale nett. Nettselskapene må fokusere på det som skjer bak sikringsskapet og bryte vertikale bånd til kraftkonsern med interesser i strømsalg.

2012 fornyet diskusjonen om sammenslåing av nett. Små nett er kostbare i drift, men høye tariffer kan skyldes upåvirkelig natur og bosetting. Gevinster kan hentes ved god drift og samarbeid. Men skal gevinsten disponeres av et vertikalintegrert konsern på jakt etter grønne sertifikater? Eller komme forbrukerne til gode?

 

Et godt gammeldags andelslag for det lokale nettet har felles interesser med strømbrukerne, egenskaper som passer godt inn i et moderne kraftmarked.