ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – juni 2013

 

Reiten leder et utvalg som gir OED råd om organisering av nettvirksomhet. En viktig oppgave.

Bygging av nettanlegg er konfliktfylt. Ikke bare monstermaster. Tidsnød velter ulempene over på verneverdig natur. Effektproblemer når plattformer elektrifiseres hindrer næringslivet å foredle strøm til eksportprodukter. Nettleie kan overstige strømprisen og tære på strømbrukeres tillit.

 

En energilov ble lagt fram våren 1989 i et sosialdemokratisk spor hvor nettselskapene hadde styring og forbrukerne var leilendinger. Reiten overtok som statsråd høsten 1989 og fremmet en ny lov i 1990 hvor forbrukerne hadde styring og nettselskapene ble nøytralisert.

 

Men vi så fra første stund at nettets rolle kunne bli viktig for å holde markedet innenfor kraftsystemets fysiske grenser. Ny måleteknologi og fleksible tariffer ble nevnt i et første notat om energiloven allerede høsten 1988. Tomme magasiner var bekymringen da, nå er kapasiten i nettet kritisk.

 

Kraftmarkedet må få en dynamikk som sikrer at forbruket ikke presser det fysiske systemet over grensen som gir kollaps. En kobling mellom nett og markedet vil gi økt leveringssikkerhet. Men effektreduserende tiltak hos forbrukerne mottar ikke prissignaler i dag. Det gir usikre planer, tidskritisk godkjenning og konflikt i utbyggingssaker.

 

Markedet er utviklet langt – rent finansielt – men fysisk og finansiell handel har ulike roller. Vi må rydde opp i begrepene. Nettselskapene har et fysisk leveringsansvar. Markedsaktører fremstiller seg som ”strømleverandører”, men ”forsikrer” deg bare mot varierende strømpriser. Noen tilbyr sågar spot-pris som billigste avtale – det kan nesten sammenlignes med at Storebrand tilbyr ingen forsikring som den billigste forsikringen – mot et gebyr selvsagt.

 

Nettselskapene bør ta seg av fysisk salg av spotkraft som en administrativ multiplikasjon av måledata og markedspris slik de kjøper strømmen som dekker tapet i nettet. Nettselskapene må også sette tilbakekjøpspriser på strøm for å unngå kapasitetsproblemer. Da kan nettselskapet balansere innfasing av nye nett mot økonomisk stimulans som reduserer topplasten hos brukerne.

 

Utjevning av nett-tariffer på landsbasis er et tema, men det må ikke fjerne prissignaler som binder sammen marked, nett og sluttbruker. Norske forbrukeres kraftkjøp skaper grunnrente hos produsentene. Nett-tariffene må eksponere forbrukerne for reelle kostnader for kWh og kW, mens grunnrenten kan fordeles slik at den samlede årlige kostnad blir lik for alle.

Reiten bør bringe inn noen nye dimensjoner i kraftmarkedet slik han gjorde i 1989.

Se også: Er fremtidens nettstrategi på steinaldernivå?