Energipolitikk er mer enn energipolitikk.
Publisert i ENERGI August 2013
Etter 8 rødgrønne år tyder mye på at borgerlige overtar. Men endres energipolitikken?
Energipolitikk er ikke bare mål om grønne kWh, men må bygge på partienes tanker om markedets rolle, planøkonomi, statsstyring, rolle- og ansvarsfordeling. Og hvordan forvalte miljøverdier?
Venstresiden vil at planer, stordrift og teknokrati skal gi effektivitet. Kraftselskaper brukes som redskap for å gjennomføre politisk korrekte, strategiske satsinger. Kraftselskapene sitter på store verdier i form av grunnrente og kan klare dette uten at avkastningen blir lav. Men bør politiske mål blandes inn i eierrollen?
Høyresiden vil ha marked som mekanisme for effektivitet og produktivitet. Konkurranseregler skal hindre selskapers markedsdominans. Men høyresiden representerer også interesser som gjerne forsvarer markedsdominans med at det gir effektivitet gjennom stordrift. Noen aktører i kraftbransjen mener tre-fire kraftselskaper i Sør-Norge er nok. Om vi tidvis må dele markedet i områder med bare en pris og ett selskap, da er ikke markedet lenger effektivt.
Nettselskaper underlagt monopolkontroll velger selv sin investerings- og tariffstrategi. Men bør de da eies av konsern dominert av produksjonsinteresser?
En kraftlinje flyttes inn i sårbar natur til tross for merkostnader. Miljøulempen av en monstermast settes lik null. Hva er miljøet verdt?
Det er korporative trekk i norsk kraftsektor. Staten og store organisasjoner dominerer beslutningsprosessene. Hvor er den lille mann?
Kommunen står nær folket, men hvordan prioriterer de når budsjettet tørster etter penger fra konsesjonsavgifter, overskudd fra kraftselskaper, eiendomsskatt og jobb for lokalt næringsliv?
Vi skal redde verdens klima. Den lille mann må betale grønne sertifikater. Kraftprodusenter sitter på milliarder i grunnrente. Grønn kraft blir ”lånefinansiert” ved at investeringer i kostbar småkraft utsetter betalingen av grunnrenteskatt. Statnett bygger kabler til utlandet slik at kraftprodusentene unngår lave priser. Hvorfor må forbrukerne betale høyere nettleie? Hvorfor utsettes AMS når det kan gi kostnadsreduksjon i nettet? Og hvorfor må AMS finansieres av kunden?
Klimatrusselen er en viktig drivkraft i politikken. Kostnadene ved en klimakrise i fremtiden ser vi ikke i dagens økonomi, men vi lager støtteordninger som en finansiell drivkraft for tiltak. CO2-kvoter faller i verdi med kraftoverskudd fra Skandinavia. Milliarder syltes ned i politiske prosjekter. De står på sandgrunn om Kina utkonkurrerer vårt næringsliv med kvotefri kullkraft.
Blåser vi opp en ”energipolitisk finansboble”?