ENERGIPOLITISK.NO

September 2013

 

Fra senvinteren og fram til snøsmeltingen fyller opp kraftmagasinene holder partiene landsmøter Partienes programmer for stortingsvalget blir finjusterte. Delikat anrettet lokkemat.

 

I flere av partiprogrammene er Energi ett politikkområde i seg selv. Men trenden de siste valgene er at energi i mindre grad har sin egen politikk. Energi er dels underordnet andre politikkområder, dels styrt av prinsipper og grunnholdninger som gir føringer på tvers av partienes politiske landskap.

 

Men når er noe blitt politikk?

• Valg av hovedprinsipper for samfunnsorganisering
• Valg av langsiktig mål
• Valg av gjennomføringsteknikk
• Ta hensyn til inntektsfordelingen i samfunnet

 

Hva er viktige politiske stikkordene for energisektoren utenom sektorens eget mantra om en tilstrekkelig og sikker energiforsyning?

 

Miljø og klima selvfølgelig. Men offentlig eierskap har sterk relevans. Forbrukermakt! Konkurranseregler! Fordelingspolitikk? Kommunaløkonomi!

 

Store kraftselskaper jobber for å slå seg sammen. Er det eierne eller konsernledelsen som presser på?

 

Sjefen for Trønder Energi kom på førstesiden av ENERGI med et bredt smil fordi han hadde halvert eiernes utbytte. Hvor er diskusjonen om eierstyring og formålet med kommuner og fylkers eierskap til kraftverk?

 

Vi trenger bare 3-4 større kraftselskaper i sør Norge, – ble det uttalt på NVEs årskonferanse i fjor høst. Får vi da bare ett kraftselskap i hvert prisområde? Vil prisen i enkelte driftsituasjoner fastsettes av bare ett kraftselskap? En monopolist? Hvor ble det av markedet?

 

Konkurransetilsynet har nylig nektet en sammenslåing/driftssamarbeid i dagligvarehandelen av hensyn til svekket konkurranse. Konkurransetilsynet har i stor grad overlatt til NVE å håndheve konkurranselovens intensjoner i kraftsektoren. Men mange av kraftbransjens tanker om stordrift er antagelig like problematiske som markedskonsentrasjonen i varehandelen.

 

De fleste nettselskaper eies av store energikonsern med kraftproduksjon. Konsernsjefen er ofte styreformann i datterselskapet som driver nettet. Er dette en tilstrekkelig distanse mellom konkurranseutsatte kommersielle drivkrefter og det naturlige monopolet