ENERGIPOLITISK.NO

Strømbrukere har krav på økonomisk erstatning ved strømbrudd over 12 timer. Men NVE legger i sine retningslinjer til grunn at strømbrukere selv må å søke om erstatning. Det er det ingen grunn til. Erstatning bør utbetales helt automatisk uten at strømbrukere løfter en finger.

Eidsiva energi melder den 4 september på sin nettside at:

«Eidsiva har nå dessverre lang saksbehandlingstid på krav om kompensasjon etter langvarige strømbrudd. Årsaken er den store mengden med krav som er kommet etter uvær i sommer. 

Hittil har i underkant av 2000 kunder fremsatt krav og kompensasjon etter vind og tordenvær som forårsaket strømbrudd i sommer. Årsaken til at saksbehandlingen tar lang tid, er at hver kunde må behandles særskilt og ingen er like.»

Eidsiva energi gjør ikke mer enn de må i forhold til de retningslinjer som gjelder for kompensasjon ved strømbrudd. Men Eidsiva påfører seg et unødig merarbeid som antagelig koster mer enn de 600 kroner hver forbruker har krav på.

Når forbrukerne selv har ansvaret for å sende inn krav om erstatning må de selv kjenne sine rettigheter. På nettselskapenes nettsider er retten til erstatning og skjema for innsending av krav om erstatning for strømbrudd vanskelig å finne. Fortsatt er det mange eldre mennesker som ikke er knyttet til nettet og mange av disse kundene finner antagelig ikke ut at de kan kreve erstatning og hvordan de kan sende inn et krav. Disse kundene sparer nettselskapet for en utgift.

Skjemaet for innsending av klage er i og for seg ukomplisert i den forstand at det er få opplysninger som skal legges inn. At det skal opplyses om tidspunkt for når strømmen forsvant og når strømmen kom til bake er jo også rimelig. Men vet ikke nettselskapet når og hvor det er brudd på nettet? Nettselskapene har et selvstendig ansvar for å overvåke at nettet har leveringsevne til alle som er tilknyttet.

I tilfellet med Eidsiva var årsaken til strømbruddet et voldsomt uvær med lyn og torden og fallende trær. Ingen var bedre orientert om konsekvensene enn nettopp Eidsiva nett. Når små avbrudd rammer et fåtall boliger i mer enn 12 timer må en regne med at kunder henvender seg til nettselskapet og spør om hva som skjer. Nettselskapet må da reagere og registrere tid og sted for nettbrudd og på egen hånd kartlegge (alle) strømbrukere som ble rammet.

Ansvaret for at det blir utbetalt erstatning må speilvendes. Straks et nettselskap blir kjent med at strømnettet ikke leverer strøm må de – på eget initiativ – på den førstkommende nettfaktura redusere beløpet med erstatningen som etter NVEs forskrifter tilkommer forbrukeren. Forbrukernes rett til å kreve erstatning må beholdes som en kontrollmulighet for å sikre at nettselskapet overholder sine plikter.

I løpet av noen få år skal alle strømkunder få installert avanserte målesystemer – AMS. Da vil nettselskapet få en nærmest kontinuerlig oversikt over strømflyten til hver kunde i det lokale nettet. Da vil det være meningsløst å kreve at forbrukeren selv dokumenterer strømbrudd. Allerede nå bør derfor NVEs forskrifter endres og ansvaret speilvendes med regler som er tilpasset fremtiden.

Strømbrukere har krav på økonomisk erstatning ved strømbrudd over 12 timer. Men NVE legger i sine retningslinjer til grunn at strømbrukere selv må å søke om erstatning. Det er det ingen grunn til. Erstatning bør utbetales helt automatisk uten at strømbrukere løfter en finger.

Eidsiva energi melder den 4 september på sin nettside at:

«Eidsiva har nå dessverre lang saksbehandlingstid på krav om kompensasjon etter langvarige strømbrudd. Årsaken er den store mengden med krav som er kommet etter uvær i sommer. 

Hittil har i underkant av 2000 kunder fremsatt krav og kompensasjon etter vind og tordenvær som forårsaket strømbrudd i sommer. Årsaken til at saksbehandlingen tar lang tid, er at hver kunde må behandles særskilt og ingen er like.»

Eidsiva energi gjør ikke mer enn de må i forhold til de retningslinjer som gjelder for kompensasjon ved strømbrudd. Men Eidsiva påfører seg et unødig merarbeid som antagelig koster mer enn de 600 kroner hver forbruker har krav på.

Når forbrukerne selv har ansvaret for å sende inn krav om erstatning må de selv kjenne sine rettigheter. På nettselskapenes nettsider er retten til erstatning og skjema for innsending av krav om erstatning for strømbrudd vanskelig å finne. Fortsatt er det mange eldre mennesker som ikke er knyttet til nettet og mange av disse kundene finner antagelig ikke ut at de kan kreve erstatning og hvordan de kan sende inn et krav. Disse kundene sparer nettselskapet for en utgift.

Skjemaet for innsending av klage er i og for seg ukomplisert i den forstand at det er få opplysninger som skal legges inn. At det skal opplyses om tidspunkt for når strømmen forsvant og når strømmen kom til bake er jo også rimelig. Men vet ikke nettselskapet når og hvor det er brudd på nettet? Nettselskapene har et selvstendig ansvar for å overvåke at nettet har leveringsevne til alle som er tilknyttet.

I tilfellet med Eidsiva var årsaken til strømbruddet et voldsomt uvær med lyn og torden og fallende trær. Ingen var bedre orientert om konsekvensene enn nettopp Eidsiva nett. Når små avbrudd rammer et fåtall boliger i mer enn 12 timer må en regne med at kunder henvender seg til nettselskapet og spør om hva som skjer. Nettselskapet må da reagere og registrere tid og sted for nettbrudd og på egen hånd kartlegge (alle) strømbrukere som ble rammet.

Ansvaret for at det blir utbetalt erstatning må speilvendes. Straks et nettselskap blir kjent med at strømnettet ikke leverer strøm må de – på eget initiativ – på den førstkommende nettfaktura redusere beløpet med erstatningen som etter NVEs forskrifter tilkommer forbrukeren. Forbrukernes rett til å kreve erstatning må beholdes som en kontrollmulighet for å sikre at nettselskapet overholder sine plikter.

I løpet av noen få år skal alle strømkunder få installert avanserte målesystemer – AMS. Da vil nettselskapet få en nærmest kontinuerlig oversikt over strømflyten til hver kunde i det lokale nettet. Da vil det være meningsløst å kreve at forbrukeren selv dokumenterer strømbrudd. Allerede nå bør derfor NVEs forskrifter endres og ansvaret speilvendes med regler som er tilpasset fremtiden.