ENERGIPOLITISK.NO

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett.

Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år siden. Når AMS kommer innen 2019 kan vi feire 30 års forsinkelse.

Jeg ledet et utvalg som i 1990/91 vurderte utenlandshandelen. Det var viktig å sikre at Norge fikk betalt for verdien av vannkraftens reguleringsevne. Kablene som fikk konsesjon i oktober reserverer, for første gang, kapasitet for salg av systemtjenester. Når de bygges kan vi feire 25 års forsinkelse.

Lokale nettselskap hadde en viktig plass i vårt bilde av markedet. Forbrukerne skulle fra lokalt nett få kraft til priser som sikret investeringssignaler også for sluttbrukere. Vi så at forbrukerne hadde en fleksibilitet som kunne bidra til rasjonell drift av kraftsystemet og foredle verdien av vannkraften gjennom handel med utlandet.

I dag er signalene at forbrukerne skal tvinges til å kjøpe strøm via finansielle leverandører og ikke via stikkontakten. Et «leverandørsentrert» omsetningssystem er kanskje et lite fremskritt i EU, men et unødvendig og stort tilbakeskritt i det norske markedet.

I energilovarbeidet var det viktig å skille både monopol og konkurranse og finansiell og fysisk handel med kraft. Men leverandørene selger i dag strøm som et uklart definert finansielt produkt – til innkjøpspris, standard variabel pris og med på kjøpet kan du få gratis avis i ett år eller rabatt på treningsstudio. I et virvar av tilbud forsvinner prisen som forteller hva kraft virkelig koster. Da forsvinner også forbrukernes bidrag til å utvikle et effektivt og miljøvennlig kraftsystem.

AMS gjør hver kundes forbruk til en unik etterspørselsprofil. Alle strømkunder må derfor ha en måling og avregning i spotmarkedet som en basis for sine vurderinger. Nettselskapet må da ta denne jobben som nøytral aktør – ikke de kommersielle leverandørene. Distribusjonsnettet må ikke skyves inn i en passiv rolle. Nettselskapene forvalter store verdier på vegne av kundene og må gis rolle og handlekraft til å utvikle nettet effektivt som en nøytral aktør.

 

Konkurranse mellom finansielle leverandører hjelper lite om kundene må betale mer for et dårlig tilpasset nett som allerede utgjør 40-50% av kostnaden.

(Publisert i Europower nr 11-2014)