ENERGIPOLITISK.NO

I Dagbladet 29.12 hadde Kommunenes Sentralforbund en kronikk om et forslaget til organisering av strømnettet som i våres ble foreslått av et utvalg nedsatt av OED.

KS er kritisk til at strømnettet skal organiseres i egne selskap adskilt fra produksjon av strøm. For små selskap gir dette en fordyrende oppstykking av forretningsmessig virksomhet.

Jeg deler KS sin bekymring om fremtiden til små energiselskaper, men på andre premisser. Forslaget om organisering er egentlig en oppfølging av intensjonen i energiloven fra 1990, en lov jeg var med å skrive premissene for. Et skille mellom kraftproduksjon og nett som infrastruktur var et viktig mål den gangen. Praksis ble noe annet. Etter 25 år er det på tide å rydde opp i kompromisser som var nødvendige for å få loven akseptert.

Strømkundene må legge premissene for investeringer i sitt lokale nett, ikke kraftprodusentene – de har andre interesser.

Tendensen i den utredning KS viser til er også å svekke rollen til lokale nett ved at viktige oppgaver i strømforsyningen legges til finansielle strømleverandører. Noen av dem påstår de leverer strøm i «din» stikkontakt, uten at de verken måler ditt forbruk av strøm eller eier kraftverk eller strømnett.

Det er fysisk utforming av nett, produksjon, bygninger og elektrisk utstyr som på lang sikt avgjør strømregningen. 40% av strømregningen er betaling for nett. Strømleverandørens rolle er av rent finansiell karakter og omfatter ikke nettkostnadene.

Om få år skal strømbruken måles time for time og gi et vell av informasjon som kan effektivisere nett og strømbruk og gi forbrukerne reduserte kostnader. En nøytral aktør bør bistå forbrukerne i dette arbeidet. NVEs kontroll gjør nettet til nøytral aktør i kraftmarkedet. KS bør fokusere på oppgaver som kan legges til lokale nettselskap – oppgaver som støtter forbrukerinteresser.

Da trenger det lokale nettselskapet nettopp eget styre og en ledelse som tenker på vegne av strømkundene og ikke på vegne av den kraftprodusent som eier nettet.

Kommunenes Sentralforbund representerer kommuner som både eier kraftverk og nettselskap gjennom samme selskap, kommuner som bare eier enten kraftverk eller distribusjonsnett eller som ikke eier verken nett eller produksjon.

KS representerer kommunene som arbeidsgiver og som eiere av kraftselskaper. Men representerer de også forbrukernes interesser? Strømkundene vil ha lavest mulig pris på strømmen. Kommunen vil ha størst mulig utbytte fra kraftverkene de eier og det får de om kraftprisen er høy.

Hvilke interesser snakker KS på vegne av? Er KS en rytter som rir to hester som ønsker å trekke i hver sin retning? Det er vanskelig og kan lett føre til at man havner et sted hvor ingen av dem vil være.

 

Kronikken fra KS som sto i Dagbladet 29.12.2014:

Strømforslag er distriktsfiendtlig

Hvis mange energiselskaper legges ned, mister vi sannsynligvis også mange lokale strømleverandører.

Publisert den 29. desember 2014, kl. 08:00 av

Kristin H. Lind, leder KS Bedrift Energi

Niklas Kalvø Tessem, næringspolitisk rådgiver, KS Bedrift Energi

 

Energibransjens fremtid diskuteres nå, med utgangspunkt i rapporten «Et bedre organisert strømnett». Rapporten foreslår tiltak som vil føre til mer og fordyrende byråkrati for mindre energiselskaper, uten dokumentert nytteverdi for selskapene eller kundene. Konsekvensene for distriktene blir dårligere beredskap og vilkår for lokal næringsutvikling.

Sentralt i rapporten er det sterkt fordyrende og byråkratiserende forslaget om at nettvirksomheten skal etableres i et eget selskap, atskilt fra energiselskapets øvrige virksomhet. Dette kalles et funksjonelt skille. Forslaget innebærer blant annet nye styrer og lederstillinger, noe som øker kostnadene og hindrer den rasjonelle og effektive driften selskapene har i dag.

Den største utfordringen er at det ikke er behov for virkemidlene som foreslås. Dagens kraftsystem fungerer svært godt, og vi ser derfor ikke behovet for dramatiske endringer. Rapporten dokumenterer ikke at de mindre og mellomstore selskapene leverer dårligere enn forventet.

Leveringssikkerheten på strøm i Norge er i verdenstoppen og energiselskapene løser oppgavene meget bra. Dette beskriver rapporten godt. God beredskap ivaretas gjennom lokal tilstedeværelse. De mindre energiselskapene har både høy beredskap og godt omdømme i befolkningen.

Om de lokale energiselskapene forsvinner, mister lokalsamfunnet også en stor del av mannskapene. Dette vil føre til lengre strømavbrudd. En rasering av disse selskapene vil dermed være et stort tap for mange kommuner og innbyggerne. Byråkratisering og sentralisering vil gjøre norsk energiforsyning i distriktene langt dårligere enn i dag.

Eiers rett til å organisere virksomheten på en optimal måte i forhold til egne mål står som et grunnleggende prinsipp. Dette må særlig gjelde for offentlige eiere av virksomheter som har fellesskapets beste som målsetting. Mange av disse selskapene driver svært effektivt, leverer avkastning til eierne og utnytter ressursene i selskapet godt.

Hvis mange energiselskaper legges ned, mister vi sannsynligvis også mange lokale strømleverandører. Vi ønsker ikke å ende opp med noen få store strømleverandører i Norge. I andre land med få strømleverandører, som i Storbritannia og Nederland, ser vi at det tas større marginer på strømsalget. Dette er en utvikling vi må unngå.