Det er 35 år siden energiloven kom, men lovens rolle for norske innbyggere og næringsliv er svekket!
Energiloven skulle sikre en effektiv nasjonal strømpris hvor norske innbyggere og næringsliv fikk en gunstig nasjonal strømpris. Kraftutveksling med utlandet var basert på en begrenset kapasitet for utveksling som sikret stabil nasjonal strømpris som ga norske innbyggere og næringsliv en internasjonal økonomisk fordel av vår vannkraft. Den nye nasjonale strømbalansen ble etablert på en tid hvor mange kraftselskap hadde investert i mer kraftproduksjon enn det var behov for hos norske innbyggere.
Med lovens lave nasjonal strømpris ville flere kraftverk få store økonomiske problemer på grunn av tidligere overutbygging av strøm. Norske strømbrukere ble da midlertidig belastet nettkostnad. Nettleie skulle tilbakeføres til kraftbransjen når kraftproduksjon og strømpris igjen kom i balanse med nasjonal etterspørsel. Men økonomisk verdi av norsk kraftproduksjon via billige anlegg hentes i dag fortsatt inn av lokale kraftselskaper mens strømkundene fortsatt finansiere det aller meste av det nettet som bringer produsentenes kraft fram til salg hos kundene. I dag skapes økonomiske verdier i vannkraft store nok til finansiere dagens nettleie. Det er nå både økonomisk og samfunnsmessig riktig å fjerne nettleien fra norske innbyggere og næringsliv.
Energiloven skulle sikre en effektiv nasjonal strømpris hvor norske innbyggere og næringsliv fikk en gunstig nasjonal strømpris. Kraftutveksling med utlandet var basert på en begrenset kapasitet for utveksling som sikret stabil nasjonal strømpris som ga norske innbyggere og næringsliv en internasjonal økonomisk fordel av vår vannkraft. Den nye nasjonale strømbalansen ble etablert på en tid hvor mange kraftselskap hadde investert i mer kraftproduksjon enn det var behov for hos norske innbyggere.
Med lovens lave nasjonal strømpris ville flere kraftverk få store økonomiske problemer på grunn av tidligere overutbygging av strøm. Norske strømbrukere ble da midlertidig belastet nettkostnad. Nettleie skulle tilbakeføres til kraftbransjen når kraftproduksjon og strømpris igjen kom i balanse med nasjonal etterspørsel. Men økonomisk verdi av norsk kraftproduksjon via billige anlegg hentes i dag fortsatt inn av lokale kraftselskaper mens strømkundene fortsatt finansiere det aller meste av det nettet som bringer produsentenes kraft fram til salg hos kundene. I dag skapes økonomiske verdier i vannkraft store nok til finansiere dagens nettleie. Det er nå både økonomisk og samfunnsmessig riktig å fjerne nettleien fra norske innbyggere og næringsliv.
Energiloven skulle sikre en effektiv nasjonal strømpris hvor norske innbyggere og næringsliv fikk en gunstig nasjonal strømpris. Kraftutveksling med utlandet var basert på en begrenset kapasitet for utveksling som sikret stabil nasjonal strømpris som ga norske innbyggere og næringsliv en internasjonal økonomisk fordel av vår vannkraft. Den nye nasjonale strømbalansen ble etablert på en tid hvor mange kraftselskap hadde investert i mer kraftproduksjon enn det var behov for hos norske innbyggere.
Med lovens lave nasjonal strømpris ville flere kraftverk få store økonomiske problemer på grunn av tidligere overutbygging av strøm. Norske strømbrukere ble da midlertidig belastet nettkostnad. Nettleien skulle tilbakeføres til kraftbransjen når kraftproduksjon og strømpris igjen kom i balanse med nasjonal etterspørsel. Men økonomisk verdi av norsk kraftproduksjon via billige anlegg hentes i dag fortsatt inn av lokale kraftselskaper mens strømkundene fortsatt finansiere det aller meste av det nettet som bringer produsentenes kraft fram til salg hos kundene. I dag skapes økonomiske verdier i vannkraft store nok til finansiere dagens nettleie. Det er nå både økonomisk og samfunnsmessig riktig å fjerne nettleien fra norske innbyggere og næringsliv.
Før energiloven hadde kraftbransjen utviklet system for styring av vann i magasin som ga stabil leverings sikkerhet basert på et teknisk ikke-økonomisk system som måtte justeres av hensyn til lovens prinsipper for forvaltning av magasin-vann for norsk økonomi. Dette skulle ivaretas etter at loven skulle behandles av Stortinget, men det skjedde ikke.
Verdien av vannet i magasinene er derfor ikke regnskapsført hos produsenter. Vannets verdi er i loven knyttet til staten. Men i dag brukes vannet likevel på en måte som sikrer produsentene verdien av vannet straks vannet er omdannet til strøm.
Det innebærer at vannet i magasinene ikke brukes primært til nytte for norske innbygger som har behov for sikker, stabil og økonomisk gunstig strøm gjennom året. Vannet selges til utlandet til en høyere pris enn internt i Norge og svekker derfor norske innbyggere og næringsliv økonomisk i forhold til andre andre land.
Svein Roar Brunborg februar 2026