ENERGIPOLITISK.NO

Energilovens grunnlag i 1990 var å sikre gunstig strømpris for norske strømkunder, investering i ny kraft og ENØK skulle likebehandles. Norge var i 1990 ikke knyttet til et samarbeid med EU og en energilov skulle ivareta nasjonale norske hensyn i kraftmarkedet.
Norge fikk et prisnivå som ga grunnlag for bruk av strøm til kraftintensiv industri med vareeksport til andre land, en viktig ramme for norsk stat i internasjonal økonomi. Strømkapasiteten mellom de nordiske land var begrenset for å sikre en effektiv bruk av norske vannmagasiner til norske formål.
Men norsk kraftforsyning hadde på 80-tallet foretatt en overinvestering som ga lavere norske strømpriser innenlandsk og store variasjoner i lokale strømpriser til norske kunder. Noen steder måtte lokal strømpris økes 30-50 % for å hindre økonomisk tap i kraftselskaper.
Kraftforsyningen hadde begrenset utveksling med naboland og lokale prisnivå varierte betydelig mellom nabokommuner. Et nasjonalt kraftsystem kalt «Samkjøringen» organiserte samspill med naboland, og skapte et «nasjonalt» prisnivå i tillegg til lokale strømpriser.
Kraftselskapene hadde på 80-tallet startet et internt samarbeid for å rydde opp i varierende lokale strømpriser, men det kom ikke noen enighet i dette samarbeidet. Det ble derfor i 1988 tatt et initiativ for å fjerne økonomisk kaos i bransjen og etablere en ny nasjonal strøm.
Grunnlaget for den nye energiloven
Det ble høsten 1988 startet en analyse av hvordan det norske kraftsystemet skulle endres. En ny energilov ble sendt Stortinget våren 1990. Hovedelementene var:

Lovens formålsparagraf var en «samfunnsmessig» forutsetning om å ivareta lokale rammer for utnyttingen av norsk strøm. Vann i norsk kraftsystem skulle nyttes for norske innbyggere og næringsliv og sikre lav, gunstig norsk strømpris internasjonalt.
Men før Stortinget behandlet loven skjedde endring i intern norske strategi for bruk av loven i vår rolle i internasjonal økonomi.
Den nye energiloven førte til at nettkostnad og overinvestering i kraftproduksjon ble mye større enn kraftforsyningenes nettogevinster. Det ble da akseptert at norske strømkunder inntil videre ble belastet med kraftselskapenes nettleie. Økonomien i det norske kraftsystem ble stor nok omkring 2015, men uten at dette førte til en reduksjon i forbrukernes nettleie.
Den nye energilov skulle utformes i tråd med internasjonale regnskapsregler, men vannet i magasinene kunne da ikke føres inn som en kostnad som kraftbransjen tidligere hadde gjort. For at verdien av vann i magasinene skulle inkluderes i det nye markedssystemet måtte vannet først bli gis en økonomisk verdi som kan inngå i et økonomisk markedssystem.
Men det skjedde ikke. Konsekvensen ble at vannet i norske magasiner ikke lenger ble håndtert på en måte som sikret balanse mellom nasjonalt strømforbruk og produksjon. I dag er det vannkraftprodusenter som styrer vannet i magasinene etter sine egne interesser.
Den stabile nasjonale prissetting av strøm, ved uttak av vann for kraftproduksjon, ble dramatisk endret av økt kapasitet for utveksling mellom Norge og andre land i 2021. Nye kabler, motivert av samarbeid med EU, økte prisforskjellene internt i Norge langt større enn de lokale prisforskjellene som eksisterte før energiloven kom.
Dagens bruk av vannet i norske magasiner er ikke i tråd med energilovens forutsetning om nasjonal likeverdig balanse mellom produksjon og forbruk. Dagens bruk av vannet er et brudd med etablering av energiloven hvor vannet i norske magasiner skal være til nytte for norske innbyggere og næringsliv.

• Konsekvenser for Norge ved integrering med EU-systemet
  Energiloven la til grunn at et norsk strømsystem skal skape økonomisk nytte for norsk næringsliv og befolkning. Samarbeidet med EU bryter det prinsippet. Norsk strømproduksjon har en lavere kostnad enn i EU. Energiloven skulle bevare verdien av norske strøm til nytte for norske innbyggere og næringsliv. Norsk strøm skulle prioriteres til produksjon av fysiske varer for eksport til andre land, ikke eksport av norsk kraft til andre land. Det systemet er nå opphevet.
• Strømbruk på norsk sokkel i forhold til innenlandsk strømsystem
  Landbasert norsk økonomi og økonomisk virksomhet på norsk sokkel er basert på to ulike beskatningssystemer. Å bruke kraft fra land på norsk sokkel blander to ulike skattesystemer.
  Bruk av strøm på land legger til grunn en nasjonal balanse mellom norsk produksjon og forbruk av strøm. Strøm fra land skal ikke dekke behov for strøm på sokkelen. Det må håndteres som to ulike strømsystem.
• Energilovens likebehandling av strømbruk og enøk
  Energiloven skal sikre en effektiv bruk av energiressurser i norsk økonomi. Bruk og produksjon av elektrisitet skal baseres på like økonomiske forutsetninger.
  Energilovens hovedmål var en økonomisk balanse mellom tiltak for effektiv produksjon og effektiv bruk av strøm. Et manglende samarbeid mellom NVE og ENØK svekket rollen for ENØK i norsk økonomi. Et klart brudd i energilovens forutsetning om likeverdig og balansert nasjonal satsing på produksjon og forbruk av strøm.