ENERGIPOLITISK.NO

Da staten (via OED) overtok ansvaret for kraftmarkedet i 1990 var forutsetningen å fjerne store økonomiske ulemper av en kraftig nasjonal overutbygging på 80-tallet. Vannkraften skulle sikre en økonomisk gunstig og sikker strømsituasjon for norske innbyggere og næringsliv og likestille enøktiltak likeverdig med behovet for ny kraftproduksjon.

Men norske strømbrukere er ikke gitt den rolle de var tiltenkt da den norske stat overtok ansvaret for nasjonalt kraftmarked i 1990.

Vannet i magasinene disponeres til økonomisk nytte for eierne av vannet selv om vannets økonomiske verdi ikke er regnskapsført i selskapenes økonomi. Det er et stort tankekors at verdien av vannet utnyttes av kraftbransjen for eksport til EU uten å dekke nettkostnadene for norske strømkunder slik energiloven i utgangspunktet forutsetter.

Kraftprodusentene kan økonomisk finansiere nettet. Men det skjer ikke. Kraftbransjen hadde via «Samkjøringen» sikret fram til 1990 billig norsk vannkraft til bruk i norsk eksportrettet næringsliv, og innenlandsk strømpris. Dette er nå fjernet.

Da kabelen til England ble bygget i 2021 førte det til dramatisk endret økonomi for lokalt næringsliv. Vann i magasiner sikrer ikke lenger stabil norsk strømpris fordi vannets verdi i magasinene ikke lenger er koblet til vårt nasjonale markedssystem.

Økt eksportkapasitet til EU svekker norsk økonomi og bidrar til høy innenlandsk strømpris til norske innbyggere og næringsliv. Dagens bruk av det norsk kraftsystem styrker EUs økonomi og svekker norsk økonomi.

Strømpriser må likestille enøk og kraftproduksjon, men Enøk hos forbrukerne prioriteres ikke likeverdig med kraftproduksjon.

Nettkostnad må finansiers av kraftprodusentenes overskudd og gi norske innbyggere og næringsliv prioritet til bruk av vannet i norske magasiner.

Fysiske varer produsert med strøm i Norge kan eksporteres til andre land og slik styrke norsk økonomi mye bedre enn eksport av norskbasert elektrisitet i seg selv.

Strøm til oljevirksomhet på sokkelen må ikke dekkes av innenlandsk kraftsystem fordi det er ulike markedssystemer for de strømpriser vi har på land og på sokkel.

Hvordan sikre rollen til norske forbrukere i dagens kraftsystem?

Vannet i magasinene er i dag ikke tilgjengelig som økonomisk nytte for norske kunder og næringsliv, men brukes som en verdi hos kraftselskapene uavhengig av det norske kraftmarkedet. Vann i det norske kraftsystem skaper først strøm når vannet selges fysisk til det EU-organiserte kraftmarkedet vi nå er blitt en del av.  

Hvorfor vann i norske magasin ikke brukes til nytte for norske strømkunder, slik energiloven forutsetter, er uklart. Norge samarbeidet ikke med EU da energiloven ble vedtatt i 1990.

Vannet som kommer fra himmelen registreres daglig og det kan enkelt utarbeides statistikk over volumet av vannet hos kraftselskapene. Verdien av vannet fra nedbøren beregnes i dag ikke før vannet omdannes til strøm inn i det norske EU-organiserte kraftmarked. Men vannet i magasinene kan registreres som økonomisk markedsverdi gjennom en verdisetting av vannet basert på strømprisene som oppstår i markedet når vannet, som nedbør, lagres fysisk i magasinene.

Staten kan da registrere og kartlegge vannets økonomiske verdi. Vannet i magasiner til bruk i norske kraftverk er juridisk etablert i det norske lovsystem for energi.

Staten må registreres som en norsk markedsaktør som eier vannet i magasinene og kan gi det en økonomisk markedsverdi som tilhører norske innbyggere og næringsliv. Slik var også forutsetningen da staten skulle overta kraftmarkedet fra Samkjøringen i 1990. Staten vil da få en juridisk rolle i styringsretten av vann i norske magasiner.

Verdien av vannet kan da prioriteres økonomisk i det norske kraftsystem til nytte for norske innbyggere. Vannets verdi er skapt internt i norsk landskap og økonomisk registrert som eid av den norske stat som da kan prioritere vannet i magasinene som en markedsverdi eid av norske innbyggere og næringsliv i det norske samfunn.

Nettogevinst ved salg til utlandet må legges inn i et nasjonalt økonomiske verdisystem som kommer norske innbyggere og næringsliv til gode over tid.

Verdien av vannet i magasinene må prioriteres for norske innbyggere slik det var før staten overlot det nasjonale markedssystem til EU