Frykten for at den frie energien forsvinner
Refusert av Teknisk Ukeblad i oktober 2011. Ansvarlig redaktør begrunnet det med at de ikke betaler for kronikker!
Åndsverk har ingen verdi, – ikke humor heller?
—–
Fornybar energi er ikke uendelig melder Teknisk Ukeblad den 28.9. Den overraskende konklusjonen stammer fra professor Axel Kleidon ved et Max-Planck – institutt i Tyskland. Han er bekymret for at vind-, bølge- og tidevannskraft tapper jorden for fri energi.
Professoren har selvsagt et godt poeng når han peker på at vind, vann, tidevann og bølgekraft påvirker lokale strømningsbevegelser i både luft og vann og dermed endrer biologiske og lokalklimatiske forhold. I Norge har vi vært klar over dette i noen tiår, vi legger restriksjoner på utformingen av vannkraftverk. Men det blir noe sært når bekymringen for den frie energien overføres til det globale perspektivet. Fornybar energi måles i promiller av promiller av tilgjengelig, fri energi,
Kanskje skal vi skylde på journalisten og ikke professoren. Mange energipolitiske tiltak får prioritet som følge av medias sensasjonsmakeri. Frykt og dårlig samvittighet styrer politikken. Politikere og professorer har i tillegg evnen til å latterliggjøre seg selv, uten hjelp av andre.
Men la oss ta ham på alvor. For når den frie energien ikke lenger får utfolde seg får det konsekvenser. Energien forsvinner ikke. Når bevegelsesenergien på klodens overflate mister sine frihetsgrader må klodens bevegelse økes på andre måter. Vil den rotere fortere? Da blir det dramatiske spørsmålet hvordan økt rotasjon påvirker klodens bane rundt solen. Beveger kloden seg lenger vekk fra solen? Da reduseres solens stråling på jorden og demper temperatureffekten av CO2. Eller fremskyndes ferden inn mot solen og evig fortapelse?
Dette er spørsmål av største viktighet for menneskeheten. FN må på banen. Jeg foreslår at det opprettes et ”International Panel on Free Energy Losses”, forkortet IPFEL, et termodynamisk alternativ til IPCC. Vi står foran krevende forskning og et politisk forum må – gjennom konsensus – avgjøre virkningen av fysikkens lover og foreslå tiltak.
Et land med mye fri energi bør sitte i en lederposisjon her. Vi har mye å tape, men også noe å vinne. Kanskje kan vi få en omkamp med EU og få aksept for miljøverdien av den fornybare vannkraften vi allerede har bygget ut og ikke bare de nye grønne prosjektene? Vår vannkraft lagrer fri energi i vannmagasiner høyt til fjells og fører antagelig til at jordens rotasjon avtar. Det blir som når en danser i en piruett strekker armene ut fra kroppen og demper rotasjonen.
Vi kjemikere har jo lenge irritert oss over at energipolitikken bare dreier seg om entalpi, som vi måler i kWh, uten at det tas hensyn til hvor mye av denne energien som kan omdannes til bevegelse – fri energi. Kanskje kommer entropibegrepet endelig fram i lyset?
Kanskje blir det satt krav om at all forbrenning må knyttes til produksjon av elektrisitet eller bevegelse? Kanskje får de fossile energiressursene en liten oppreising? Kanskje kan bilismen, drevet med fossil energi, bli stuerein fordi den omskaper energi til fri bevegelse som kompenserer for tapet av fri energi når fornybar energi produseres fra vind, vann, tidevann og bølgekraft.
Men la meg avslutte med en konspirasjonsteori, det er jo en populær hobby for tiden. Vi kan jo ikke helt utelukke at professorens tilsynelatende seriøse bidrag til en bærekraftig energipolitikk egentlig er et innfult forsøk på å kompromittere klimapolitikken gjennom latterliggjøring.
Her er noen andre kronikker som kanskje stimulerer smilebåndet:
En nasjonaldag for vannkraften?
En kontrafaktisk historie om energiloven
Tesla og traktor – hånd i hand
Kraftbransjens sponsing av idrett – veldedighet eller markedsføring?
Energipolitikken i vektløs tilstand
En liten orientering om internasjonal diplomatikk