ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i bladet ENERGI/Europower april 2015

NVE har i rapport 2015/17 langt på vei dokumentert at bioenergi ikke er klimavennlig like vel. Rapporten gir god innsikt i samspillet mellom skogskjøtsel, bioenergi og utslipp av CO₂.

NVE ser også det ulogiske i at det ikke regnes CO₂-utslipp fra biobrensel. KLIF laget i 2011 en rapport som NVE bygger på i sin nye rapport. En svakhet ved begge rapportene er at skogens CO₂ effekt analyseres uten at skogens CO₂-balanse vurderes over skogens livsløp.

Trær avvirkes 90 år gamle, en strategi tilpasset bruk av skog som trevirke uten verdi av bundet CO₂. Det optimale for atmosfærens CO₂-innhold vil være å felle trærne når gjennomsnittlig årlig binding av CO₂ mellom hver hogst er maksimal. Fra KLIFs egne kurver kan vi lese at trærne da bør felles etter 130 år. Skogens varige lager av CO₂ vil da øke med 20 % og gjennomsnittlige årlig binding av CO₂ mellom hver gang skogen avvirkes økes over 30%.

Både KLIF og NVE benytter begrepet «karbongjeld» i sin analyse. Begrepet karbongjeld er uklart og skaper usikkerhet om skogens rolle i klimaregnskapet. Man «låner» CO₂-opptak «rentefritt» fra trær som enda ikke er plantet der bioenergi ble høstet fra skog som ikke var gammel nok til å være klimaoptimal. Lån skal betales tilbake og lån skal betales med renter.

Vi må se på skog som en klimakapital hvor årlig forrentning er opptaket av CO₂. Skogens maksimale opptak av CO₂, med hugst og lagring av trevirke som ikke forbrennes, er den høyeste «verdi» skogen kan få i et klimaregnskap. Et avvik fra en slik hogststrategi gir en kostnad i et klimaregnskap med generasjonsperspektiv. Det er ikke akseptabelt for långiveren «Klimaskog» bare å få tilbake den CO₂ som er lånt, skogen vil også kreve renter tilsvarende verdien av tap i forhold til maksimalt CO₂-opptak som et «klima-lån» vil påfører skogkapitalen.

Hvis skogen hugges hvert 130 år er man på maksimalt lager og opptak. Hugges skogen tidligere reduseres evnen til å ta opp og lagre CO₂ i forhold til det maksimale – en «rentekostnad». Selskapet «Klimaskog» har en evig avtale med moder jord om å øke sitt opptak når CO₂ øker i atmosfæren. Bioenergi må derfor betale klimaavgift både for egne utslipp, skogens reduserte lager og opptak av CO₂ for å gi rette klimainsentiver. Skogen blir eldre med et rikere biologisk mangfold enn i dag. Et par tiår med en slik strategi kan øke skogens opptak av CO₂ nesten like mye som Regjeringens ambisjon for reduserte årlige, nasjonale utslipp av CO₂.

Figuren illustrerer hvordan tidspunkt for avvirkning av skog påvirker både gjennomsnittlig årlig opptak av CO2 mellom nyplanting og hogst og størrelsen på det gjennomsnittlige lager av CO2 for en skog som blir avvirket ved henholdsvis 90 og 130 års alder.

Heretter bør milliardene for kjøp av grønne sertifikater brukes til å finansiere en grønnere skog.

Les også: Skog olje og klimapolitikk, eller La skogen vokse, bruk olje og gass