Author Archives: energipo

ET EGET DEPARTEMENT FOR INFRASTRUKTUR?

FrP har indikert at politisk ansvar for infrastruktur bør samles i ett departement. Hvis dette gir bedre prising, drift og utvikling av ulike typer infrastruktur er ideen god. FrP erkjenner at infrastruktur er viktig for landets økonomi og må underlegges gode fellesprinsipper. Veitransport og strømnett er aktuelle kandidater. Infrastruktur må ikke bli flaskehals for økonomien. Kostnaden for infrastruktur er liten i forhold til verdiskapningen i næringene den betjener. Veitransport illustrerer dette. Bilene som frakter fisk til utlandet betaler veiavgift og

Arvesølvet behandles som skrapjern?

Vannkraften har fra naturens hånd et potensial for økonomisk avkastning langt over annen næringsvirksomhet. For å kunne se om kraftkonsern får fram verdiene i «arvesølvet» må vi skille mellom de virksomheter hvor lønnsomhet påvirkes av de ansatte og på den annen side forvaltningen av de inntektene vi får i tillegg når norsk natur gir billige utbygginger. Vannmagasinene samler vann fra snøsmelting og høstregn for å dekke vinterens strømbruk til oppvarming, industri og andre formål. Verdien av vannet, målt med prisene

Blasfemiske vindmøller

«Disse vindmøllene vil være blasfemi» I et naturprogram søndag 26. januar viste naturfotograf Arne Nævra fram Helgelandskysten i all sin prakt i beste sendetid på NRK. At det er planlagt 75 gigantturbiner i det samme området kaller han blasfemi i et intervju med NRK. Det er prisverdig at Nævra tar opp denne saken. Vi må ikke glemme at miljøvern er mer enn klimapolitikk. De siste 20 årene har det vært en klar trend at klimatiltak har overkjørt hensynet til klassisk

TESLA – ladeproblemer i vinterkulda.

20. januar 2014 I januar kom det store oppslag i media om at statusbilen TESLA har problemer med å lade batteriene. Et skudd for støtfangeren i landet med avgifts- og momsfrie elbiler. Problemets årsak synes å ligge i en ladekabel som beskytter bilens finstemte elektronikk og stanser ladningen om det oppstår for sterke spenningsvariasjoner. Hvis problemet er at ladesystemet på Tesla er følsomt for spenningsvariasjoner, ja da er problemet kanskje ikke bare knyttet til bilens teknologi, men også til norsk

Norske strømbrukeres helhjertede innsats for grønn energi.

Publisert i ENERGI – Oktober 2013. EU vedtar i 2009 et direktiv om fornybar energi. Hvert land forplikter seg til økt produksjon, uavhengig av hvor mye fornybar energi de allerede produserer. Attpåtil må land med høyt BNP per innbygger øke mest. Vi inngår i 2009 en avtale med Sverige om et felles sertifikatmarked for å bygge 26,4 TWh innen 2020.   Norge godtar EUs fornybardirektivet i oktober 2011 med små justeringer. Norge produserer mest fornybar energi i Europa, men må

Stortingsvalget 2013 – Energipolitikken og partipolitiske grunnsyn

September 2013   Fra senvinteren og fram til snøsmeltingen fyller opp kraftmagasinene holder partiene landsmøter Partienes programmer for stortingsvalget blir finjusterte. Delikat anrettet lokkemat.   I flere av partiprogrammene er Energi ett politikkområde i seg selv. Men trenden de siste valgene er at energi i mindre grad har sin egen politikk. Energi er dels underordnet andre politikkområder, dels styrt av prinsipper og grunnholdninger som gir føringer på tvers av partienes politiske landskap.   Men når er noe blitt politikk? Valg

Energipolitikk er mer enn energipolitikk.

Publisert i ENERGI August 2013   Etter 8 rødgrønne år tyder mye på at borgerlige overtar. Men endres energipolitikken? Energipolitikk er ikke bare mål om grønne kWh, men må bygge på partienes tanker om markedets rolle, planøkonomi, statsstyring, rolle- og ansvarsfordeling. Og hvordan forvalte miljøverdier?   Venstresiden vil at planer, stordrift og teknokrati skal gi effektivitet. Kraftselskaper brukes som redskap for å gjennomføre politisk korrekte, strategiske satsinger. Kraftselskapene sitter på store verdier i form av grunnrente og kan klare dette

Kan Eivind Reiten få kraftmarkedet på rett spor? Igjen?

Publisert i ENERGI – juni 2013   Reiten leder et utvalg som gir OED råd om organisering av nettvirksomhet. En viktig oppgave. Bygging av nettanlegg er konfliktfylt. Ikke bare monstermaster. Tidsnød velter ulempene over på verneverdig natur. Effektproblemer når plattformer elektrifiseres hindrer næringslivet å foredle strøm til eksportprodukter. Nettleie kan overstige strømprisen og tære på strømbrukeres tillit.   En energilov ble lagt fram våren 1989 i et sosialdemokratisk spor hvor nettselskapene hadde styring og forbrukerne var leilendinger. Reiten overtok som

AMS = Altfor Mye Surr

Publisert i ENERGI – April 2013   Sendrektighet er en offentlig dyd. OED ber NVE om nok en gang å utsette innføringen av AMS – med ytterligere 2 år.   En skandale? Sommel? Motvilje? Eller har det beste blitt det godes fiende? Jeg lar det ligge. Ugjort er nå engang ugjort.   Da vi etablerte kraftmarkedet i 1990 var vi fremst i verden til å la markedet bringe fram tiltak som gir en tilstrekkelig, sikker og rasjonell strømforsyning. De første

Fremtidens nettstrategi – markedstenkning på steinaldernivå?

April 2013   I en tid da ny teknologi bombarderer oss med et vell av muligheter lager OED en nettstrategi ved å flytte noen gamle stoler i Melding til Stortinget nr 14 (2011-12)   Det er positive ting i meldingen. Departementet har tatt inn over seg kritikken i saken om monstermastene i Hardanger. Det stilles sterkere krav til faglig grundighet og elementene i den samfunnsøkonomiske analysen er tydeligere tegnet. Kraftnettet har fått sin Samlet Plan.   Det er et viktig

« Older Entries Recent Entries »