ENERGIPOLITISK.NO

Vannkraften har fra naturens hånd et potensial for økonomisk avkastning langt over annen næringsvirksomhet. For å kunne se om kraftkonsern får fram verdiene i «arvesølvet» må vi skille mellom de virksomheter hvor lønnsomhet påvirkes av de ansatte og på den annen side forvaltningen av de inntektene vi får i tillegg når norsk natur gir billige utbygginger.

Vannmagasinene samler vann fra snøsmelting og høstregn for å dekke vinterens strømbruk til oppvarming, industri og andre formål. Verdien av vannet, målt med prisene i kraftmarkedet, varierer fra 8-10 milliarder rett før vårflommen til kanskje over 20 milliarder på det høyeste om høsten.

Regnskapsregler tillater ikke at et varelager gis en verdi uten at varen er kjøpt for penger. Vi betaler ikke for regnet. Verdien av vannet fremgår ikke av selskapenes regnskaper. Et tankekors siden selskapenes disponering av vannets verdi styrer strømprisen.

Mange kraftkonsern får rollen som motor i lokalt næringsliv og investerer i bredbånd, vindkraft, fjernvarme og annet. Fornuftig nok, men selskapene blir da et konglomerat av virksomheter som skjermer for innsikt i om kjernevirksomheten – vannkraften – drives effektivt.

Finansdepartementet innkasserer grunnrenteskatt. Selskapene er sikret en normal avkastning på investeringene før naturens gaver beskattes med 58%. I årsregnskapene synliggjøres ikke denne inntekten, bare skatten på den. Verdien av fallrettighetene som legges inn i balansen representerer bare en brøkdel av den grunnrente som fallrettighetene gir grunnlag for. De senere årene har grunnrenten vært større enn den skattbare inntekten. Kraftsektoren ville som helhet hatt negativ avkastning om det ikke var for naturens raushet.

Grunnrenten beregnes med priser i spot-markedet. Selskapene foredler verdien av vannet gjennom finansiell krafthandel. Bidrar slik handel positivt til sluttresultatet over tid? Finansielle transaksjoner kan gi viktige bidrag til stabilitet i verkenes økonomi, men de tjener penger på salg av kraft som enda ikke er produsert. Hvor stor er risikoen for finansielle tap i fremtiden? Mørketallene må frem i lyset!

Det er pedagogiske og prinsipielle svakheter i styringsinformasjonen fram til folkevalgte eiere i kommuner, fylker og Stortinget. Kraftsektorens inntekter utenom grunnrenten gir i dag ikke tilstrekkelig avkastning på milliardene vi har lagt ned i det fysiske kraftsystemet. En kraftsektor som over tid bare gir normal avkastning drives dårlig. Forvalter vi arvesølvet som skrapmetall?

 

Andre kronikker som omhandler grunnrente:

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?
Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?
Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak
Hvor forsvinner grunnrenten?
Skjøtter vi vårt eget land?
En nasjonaldag for vannkraften?
Hjemfall – kjekt å ha, men hva skal vi bruke det til?