Category Archives: Energipolitisk

Er energilovens markedstenkning på retur

Publisert i ENERGI – mai 2012)   Det er en lang tvistegrense mellom miljø og energi. Klimapolitikken er en nær slektning av miljøpolitisk planøkonomi. Kraftmarkedet har såvidt passert myndighetsalder – men preges alt av svekket evne til nytenkning. Planøkonomien erobrer stadig nytt land.   Trine Skei Grande vil at OED og MD skal samles i ett stort superdepartement. Men vil det liberale tankegodset – grunnfjellet i både Venstre og i kraftmarkedet – overleve i et slikt departement?   Noen historiske

En kontrafaktisk historie om energiloven

Publisert i Energi – november 2011   Kontrafaktisk historieskriving er en sjanger innen historiefaget – en treningsleir for historisk analyse. Hva ville skjedd om hendelser hadde fått et annet utfall? Et slag ble vunnet istedenfor tapt. Hva om vi tok andre valg ved innføringen av energiloven?   Lovparagrafer gir en ramme. Lovproposisjonens tekst styrer lovens praksis i ønsket retning. Retningen var først preget av sosialdemokratiske tanker om effektivitet gjennom stordrift. En borgerlig regjering tenkte mangfold og konkurranse. NVE skulle kontrollere

Kraftmarkedet må tilbake til sine røtter!

Publisert i ENERGI oktober 2011   Det norske kraftmarkedet er antagelig verdens mest avanserte. Forbrukerne kan kostnadsfritt skifte leverandør med noen tastetrykk på internett. Fungerer det norske kraftmarkedet godt i Norge, og kan det overføres til andre land?   Marked = Risiko   Hva er formålet med et kraftmarked? Forenklet omsetning? Sikkerhet for oppgjør? Informere om varens verdi? Skape kontakt mellom kjøpere og selgere? Ja, alt dette, men er også et redskap for å håndtere risiko og gi insentiv til

Forretning eller fordeling?

Publisert i ENERGI – oktober 2011   ..er tittelen på en bok om reformer av offentlige nettverktjenester. Kraftmarkedsreformen behandles side om side med reformer innen post, tele, jernbane og vei. Boken er mer generell enn grundig, men nyttig.   Beskrivelsen av den historiske bakgrunnen for kraftmarkedsreformen har noen hvite felt. Det er riktig at mange faktorer spilte sammen, også rene tilfeldigheter. Boken forankrer reformprosessen i en internasjonal trend. Hermansenutvalget, NOU 1985:9 ”En bedre organisert stat” får sin velfortjente plass. I

Norge – et klimapolitisk foregangsland?

August 2011   OECD har evaluert norsk miljøpolitikk. Vi får mye ros, men kritikk for inkonsistens mellom mål og midler. Det er vanskelig å få den ambisiøse klimapolitikken til å henge sammen. Kanskje må visjonen om foregangsland opp til revisjon?   Uklar målsetting. Norge har de sterkeste nasjonale klimaambisjonene. Men våre virkemidler bidrar lite til reduksjon av utslipp siden vi er med i EUs system for klimakvoter. Utslippsmålene vil derfor belaste transportsektoren hardt, OECD indikerer at en dobling av bensinprisene

Offentlig eierskap – har det noen hensikt?

Publisert i ENERGI – april 2011   I 20 år har trenden internasjonalt vært privatisering av energiverk. Nå snur vinden. I Norge har det vært nesten vindstille. Kanskje like bra, men også vi må stille spørsmål om hvorfor offentlig eierskap.   I Tyskland skal om lag 1000 konsesjoner for energiforsyning fornyes de nærmeste årene. Diskusjonen om å kjøpe tilbake kraftselskaper som ble solgt på 90-tallet, pågår nå i en rekke større byer som Dresden, Berlin, Stuttgart, Karlsruhe og Hannover. Det

Småkraft og grønne sertifikater

Publisert i ENERGI – mars 2011   Høringsfristen for Regjeringens forslag til lov om grønne sertifikater gikk ut 1. februar. Småkraftverkenes forening uttrykte stor begeistring. Det har de god grunn til.   Første gang jeg hørte begrepet grønn elektrisitet var tidlig på 90-tallet. Jeg så ikke det helt store potensialet i å øke lønnsomheten av energiprosjekter basert på at folk frivillig betale mer for fornybar energi enn annen energi. Forsøk med slike konsepter har vist at betalingsviljen sjelden blir mer

Ny energimelding: Gamle bekymringer eller visjonær gladmelding?

Publisert i ENERGI – januar 2011   I kraftmarkedet må aktørene selv – og ikke myndigheten, vurdere tilbud og etterspørsel. Vil en ny energimelding bringe oss på full fart frem mot fortiden?   Det er på tide med en ny energimelding. Men tilnærmingen til problemene bekymrer meg. Jeg frykter en gammelmodig energimelding hvor myndighetene produserer markedssignaler i form av energiprognoser og kraftbalanser, foreslår administrative tiltak som overstyrer markedsmekanismene og som begrenser markedets evne til å løse problemer.   Mandatet for

Bergenserne kan selv redde hardangernaturen!

Publisert i ENERGI – september 2010   I august hadde jeg på energi.nett.no en kommentar til byggingen av kraftlinjen Sima-Samnanger. Statnett bør utsette investeringsstart og vurdere tiltak som får forbrukerne i bergensområdet til å redusere strømbruken i kritiske situasjoner. Her vil jeg utdype dette resonnementet. Verken OED, NVE eller Statnett har vurdert tiltak som reduserer etterspørselen etter maksimal effekt. Men ENOVA gir støtte til energistyringstiltak og NVE krever toveis kommunikasjon mellom markedet og strømbrukere. Med disse teknologiene kan markedssignaler påvirke

Mast eller kabel? Men hvor ble det av kraftmarkedet?

Publisert i ENERGI – august 2010 – nettutgaven   Kraftlinjene i Hardanger kan sammenlignes med Alta-saken fordi måten vi definerer en problemstilling på avgjør hvilken type alternativer vi fokuserer på.   Alta-saken dreide seg ikke primært om et vannkraftverk, men om forsyningssikkerheten i Finnmark. Overføring av kraft sydfra ble ikke vurdert selv om en slik løsning snart ville komme. Alta-saken ga støtet til en samlet plan for vassdrag for å sikre likeverdig fremdrift i alternative utbygginger. Senere fikk vi en

« Older Entries Recent Entries »