Publisert i ENERGI – April 2013 Sendrektighet er en offentlig dyd. OED ber NVE om nok en gang å utsette innføringen av AMS – med ytterligere 2 år. En skandale? Sommel? Motvilje? Eller har det beste blitt det godes fiende? Jeg lar det ligge. Ugjort er nå engang ugjort. Da vi etablerte kraftmarkedet i 1990 var vi fremst i verden til å la markedet bringe fram tiltak som gir en tilstrekkelig, sikker og rasjonell strømforsyning. De første
April 2013 I en tid da ny teknologi bombarderer oss med et vell av muligheter lager OED en nettstrategi ved å flytte noen gamle stoler i Melding til Stortinget nr 14 (2011-12) Det er positive ting i meldingen. Departementet har tatt inn over seg kritikken i saken om monstermastene i Hardanger. Det stilles sterkere krav til faglig grundighet og elementene i den samfunnsøkonomiske analysen er tydeligere tegnet. Kraftnettet har fått sin Samlet Plan. Det er et viktig
November 2012 2012 var året da ordet marked hadde fremgang mens politikken gikk motsatt vei. Myndighetene påla forbrukerne kjøpsplikt for grønne sertifikater fra 1. Januar 2012 og fratok kraftmarkedet kontroll over utbygging av vannkraft. Markedsuret ble stilt tilbake til tiden før energiloven. 2012 var året da Statnett viste vilje til forbrukermedvirkning og helhetlig planlegging mens myndighetene ville avgjøre nettkonsesjoner i et lukket ekspertforum. 2012 var året da NVE jobbet for at informasjon fra AMS skal legges
Publisert i ENERGI – februar 2012 I desember hadde jeg en ”kontrafaktisk” historie om energiloven. Kronikken hadde en uhøytidelig julestemning, men handlet egentlig om et alvorlig økonomisk spørsmål -hvem skal finansiere kraftnettet? Før energiloven hadde energiverkene oppdekkingsplikt og budsjettbalanse basert på selvkost. Samlede kostnader i nett og produksjon lå til grunn for prisen. Kraftverk med lave kostnader bidro til lavere pris enn hva det kostet å bygge nye kraftverk. Det ga for lite enøk, for stor etterspørsel og
Januar 2012 Statnett SF holdt i november et frokostseminar om arbeidet med nettutviklingen i hovedstadsområdet. Det skal bli en inkluderende prosess. En ny giv? Eller er hensikten å reparere omdømmetapet etter Hardangersaken? Helhetsinntrykket av prosessen er bra. Et moderne samfunn krever høy leveringssikkerhet. Kombinasjonen av gammelt nett og en hovedstad som vokser gjør at man må være i forkant. Toppolitikere fra Oslo og Bærum tegnet bilder av vekstmuligheter og miljøkonflikter. I følge byrådslederen er ikke problemet at Osloområdet kan
Publisert i Energi – november 2011 Kontrafaktisk historieskriving er en sjanger innen historiefaget – en treningsleir for historisk analyse. Hva ville skjedd om hendelser hadde fått et annet utfall? Et slag ble vunnet istedenfor tapt. Hva om vi tok andre valg ved innføringen av energiloven? Lovparagrafer gir en ramme. Lovproposisjonens tekst styrer lovens praksis i ønsket retning. Retningen var først preget av sosialdemokratiske tanker om effektivitet gjennom stordrift. En borgerlig regjering tenkte mangfold og konkurranse. NVE skulle kontrollere
Publisert i Energi – november 2011 Nodeprising er i løpet av året dukket opp som et alternativ til bruk av områdepriser i kraftmarkedet. Temaet ble tatt opp i flere foredrag under NVEs Energidager i oktober. Men er dette en god løsning i dagens vannkraftdominerte kraftsystem? I et system med nodepriser klareres markedet med egne priser i inn- og utmatingspunkter i sentralnettet. Om lag 200 slike punkter med hvert sitt marked er aktuelt hvis systemet skal innføres i Norge. Et marked
Publisert i ENERGI – mai 2011 Hva slags organisasjon er egentlig DEFO? Hvor klart har de definert sin rolle og sine mål. Og hvor har de tenkt seg i fremtiden? Jeg husker tilbake til hvordan bransjen diskuterte sin interesseorganisasjon da energiloven kom. De vurderte å dele organisasjonen i to, en for produksjon og en for nett. Slik ville det passe bedre inn i det horisontale skille i politikkutformingen som energiloven la opp til. Valget ble å opprettholde
Publisert i ENERGI – april 2011 I 20 år har trenden internasjonalt vært privatisering av energiverk. Nå snur vinden. I Norge har det vært nesten vindstille. Kanskje like bra, men også vi må stille spørsmål om hvorfor offentlig eierskap. I Tyskland skal om lag 1000 konsesjoner for energiforsyning fornyes de nærmeste årene. Diskusjonen om å kjøpe tilbake kraftselskaper som ble solgt på 90-tallet, pågår nå i en rekke større byer som Dresden, Berlin, Stuttgart, Karlsruhe og Hannover. Det
Publisert i ENERGI – mars 2011 I følge Teknisk Ukeblad vil Statnett være ”objektiv ekspert” og nå skal ”Burson Marsteller hjelpe Statnett med å gjøre scenarioene i nettutviklingsplanen kjent for en bredere målgruppe enn kun energispesialister”. Det er positivt at Statnett vil folkeliggjøre det de driver med. Men Statnett kritiserer jo her indirekte konsesjonsprosessen som nettopp skal sikre demokratisk og folkelig tilsyn med de beslutninger som munner ut i et ja eller nei til konsesjon i enkeltsaker. Statnett