Denne kronikken er en kommentar til en artikkel som sto i Finansavisen på side 21, den 17.september 2015. Min kommentar ble tatt inn i Finansavisen en ukes tid senere. Og jeg stilte spørsmålet: Men er det egentlig et kupp for Staten? Og hvem er i så fall taperen? Det har de siste 5-10 årene vært en runddans av politiske beslutninger med store konsekvenser for fordelingen av verdien av norsk vannkraft. Det startet med at Norge sto med lua i handa og
NVE vil endre energilovens forskrifter og la «strømleverandører» overtar noe av nettets oppgaver. Det bryter med energilovens intensjon. Energiloven skulle sikre kraftinvesteringer styrt av markedspris. Vanlige strømkunder fikk markedsadgang slik at forbruket kunne tilpasses samme priser. Nettet fikk et fysisk leveringsansvar. Alt høsten 1988 så vi behovet for fornyet måleteknologi. Nøytral infrastruktur var en absolutt forutsetning for markedet. NVEs monopolkontroll ble nøytralitetsvakt. Strømleverandører dukket opp først et par år etter loven. De tok en finansiell risiko knyttet til ulik målehyppighet
Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år
Dagens næringsliv 21. oktober. Spetalen raser mens kraftbransjen jubler for nye kabler. Det dreier seg om verdien av vannkraften. Men hvem betaler og hvem får gevinst? Kablene er siste sving i en runddans som startet for en 10 år siden. EU laget et direktiv som påla landene økt produksjon av fornybar energi. Veike politikere og embetsverk godtok at Norge – landet som allerede er bygget med fornybar energi – skulle bygge ut mer enn alle andre. Vi hang oss på
Strømbrukere har krav på økonomisk erstatning ved strømbrudd over 12 timer. Men NVE legger i sine retningslinjer til grunn at strømbrukere selv må å søke om erstatning. Det er det ingen grunn til. Erstatning bør utbetales helt automatisk uten at strømbrukere løfter en finger. Eidsiva energi melder den 4 september på sin nettside at: «Eidsiva har nå dessverre lang saksbehandlingstid på krav om kompensasjon etter langvarige strømbrudd. Årsaken er den store mengden med krav som er kommet etter uvær i
Svein Roar Brunborg, 1.sptember 2014. NVE gir bare konsesjon til et kraftanlegg hvis nytten er større enn ulempene. Men NVEs måte å beregne nytte og ulempe av vindkraft har viktige svakheter. Det er ikke satt kronebeløp på ulempene. Når vindkraft støttes av grønne sertifikater subsidieres forringelse av norsk natur og svekker dens fremtidige rolle i turismen. I sommer var jeg på den sydligste toppen over 1000 meter i Norge. Et panorama med Gaustatoppen i det fjerne. På det lokale samvirkelaget
Svein Roar Brunborg, 22. August 2014 Endelig har vi noe å være stolte av! Norge er det land hvor andel elbiler vokser mest. En suksess for klimapolitikken. Like vel fylles media med surmagede innlegg om de subsidierte Teslaene som tusler rundt på vei og i kollektivfelt. Dette må vi slutte med! Vi må tenke positive tanker og hjelpe fram elbilen som skal redde oss fra global miljøkrise. Her i sommer tok jeg 21-bussen til jobben. I krysset på Riddervolds plass
Denne websiden er under utvikling.
Bruk av solceller i bygningsmassen har gode økonomiske vilkår og kan bli en solskinnshistorie. Men fortsetter veksten kan det skape økonomiske interessekonflikter i kraftsektoren. Solcellemarkedet vokser sterkt i Norge, ikke bare internasjonalt. Solen skinner lite om vinteren når strømbehovet er størst, men kaldt vær bedrer virkningsgraden. Batteriteknologien er i utvikling og kan om få år gjøre hus med solceller helt uavhengig av strømnettet på årsbasis. Solcellepanel bygges som en integrert del av bygningskonstruksjonen og reduserer andre kostnader. ENØK og passiv
Formålet med nettstedet er å ta opp energipolitiske problemstillinger med en faglig og prinsipiell innfallsvinkel. Innholdet utarbeides helt uavhengig av økonomiske, organisasjonsmessige og partipolitiske interesser. Noen av de mest aktuelle, grunnleggende prinsipper er: Politiske valg må vurderes i forhold til kvantitative, samfunnsøkonomiske vurderinger Myndighetsbeslutninger må følge krav tilsvarende forvaltningens utredningsinstruks Miljøkonsekvenser skal gis en økonomisk verdivurdering så langt slike lar seg kvantifisere Like miljøkonsekvenser skal prioriteres likt i ulike politiske beslutninger Den samfunnsøkonomiske kostnaden for miljøulemper må aldri settes lik